Trikster Blog

I dag utkommer Christian Yde Frostholms nye diktsamling Ofte stillede spørgsmål på Afsnit P forlag.

Boken tar utgangspunkt i hvordan vi skriver om oss selv – og andre – i det offentlige rommet som heter internett. Som det står i pressemeldingen: “Digtene udforsker hvordan informationsteknologien påvirker den menneskelige identitet og selvforståelse. Teksterne er på samme måde som nettet komponeret i et flow af stort og småt, poesi, komik og gru, stemmer og i særdeleshed spørgsmål. Især er det kærligheden, kønnet og seksualiteten, der kredses om.”

Det er en ganske så queer virkelighet vi taes med inn i i Ofte stillede spørgsmål. Nettet er kjent for å være et rom der man kan iscenesette og utprøve forskjellige identiteter, men det er også et sted der usikkerhet blottlegges. I Ofte stillede spørgsmål møter vi både tøffe, forvirrede, og sarte personligheter som stiller spørsmål til det meste. Om sex, kropp, kjønnsroller, religion og kjæledyr, for blott nevne noen av temaene boken kommer innom. Det er morsomt og tankevekkende å bevege seg gjennom bokens iscenesettelse av språkføringen på nettet – fra chattesider for dyrevenner til datingsider for karrierefolk…

Ofte stillede spørgsmål er Christian Yde Frostholms 11. bok, og legger seg i forlengelse av hans to siste diktsamlinger, Mellem stationerne (Borgen 2000) og Afrevne ord (Borgen/Afsnit P 2004), som på forskjellige måter forholder seg til oppsnappede fragmenter og lydbilder i byrommet.

På Afsnit P kan man både lese de første sidene av Ofte stillede spørgsmål, og kjøpe et eksemplar. God leselyst!

I disse dager lanseres boken Pittstim – en antologi om pissbomber, skogsporr och kärlek i Sverige – en bok som med et vink til den snart ti år gamle klassikeren Fittstim, fokuserer på unge menns opplevelser i dagens samfunn.

I følge forlagets beskrivelse har Inti Chavez Perez og Zanyar Adami laget en antologi om “knullhets och genuspiller, om otrohet och slagsmål”: I boken forteller 15 gutter “sanningen om vad de gjort och varför. Killar som inte vill vara några goda förebilder men försöker vara ärliga om sånt som killar inte gärna pratar om”.

I boken skriver redaktørene sammen med 15 andre men om hvordan det er å være mann i dag, og boken legger seg dermed tilsynelatende i forlengelse av den lange rekken antologier som tematiserer hverdagens kjønnskrig. Etter Fittstim kom det en rekke feministiske utgivelser om hvordan det er å ha kvinnelige kroppstegn i dagens samfunn, f.eks. norske Råtekst (1999) og Rosa Prosa (2006), danske Nu er det nok. Så er det sagt (2000) og De Røde Sko – Feminisme Nu (2002) og i Sverige senest i Könskrig (2007). Men Pittstim er i følge redaktørene ingen eksplisitt feministisk bok, men som de sier i et intervju i Klassekampen, “Vi står ikke i noe motsetningsforhold til feminismen, som grunnleggende står for likestilling i samfunnet. Men dette er ikke en ideologisk bok, som Fittstim, men en praktisk bok. Vi vil ikke avskrekke noen ved å kalle den feministisk, forklarer Adami.”

Unge menns opplevelser av kjønn har tidligere blitt diskutert i blant annet den danske antologien Pikstormerne (2000), og sjangeren er etter hvert velkjent. Og det gjenstår derfor å se om Pittstim-redaktørene klarer å sette i gang en debatt om stillheten rundt mannsrollen (?), som redaktørene uttaler til SvD er bokens målsetning. Redaktørene har ønsket å representere “alle typer gutter”, og tror boken vil treffe både “nerdegutter, sportsgutter og høyregutter”. Men spørsmålet er om deres noe ensidige fokus på “vanlige gutters” erfaringer og opplevelser gir boken mindre slagkraft. I hvertfall er dette en av Fittstim-skribentene Carolina Ramqvists kritikk av boken, som hun synes er “för erfarenhetsbaserad och teorifiendtlig. De ämnen som behandlas behöver fortfarande politiseras mer, annars blir det för lågt i tak”. Det er i hvert fall et relevant spørsmål i et kulturfelt som hungrer etter personlige og intime berettelser…

Redaktørene av Pittstim Inti Chavez Perez og Zanyar Adami [foto: Linda Forsell].

Birger Angvik, professor i latinamerikastudier ved Universitetet i Bergen, har nylig utgitt boken Høyr meg! Sjå meg! Forteljekunst frå Cuba og Mexico 1950-2000.

Boken skriver frem en alternativ latinamerikansk litteraturhistorie, og fokuserer på stemmer som kom i skyggen av de kjente “Boom”-forfatterne på 1960- og 1970-tallet som Julio Cortázar i Argentina, Carlos Fuentes i Mexico, Mario Vargas Llosa i Peru, og Gabriel García Márquez i Colombia. I Høyr meg! Sjå meg! skriver Angvik om forfatterene som falt utenfor denne kanoniserte heteroseksuelle historien, og han konsenterer seg derfor om kubanske homoseksuelle forfattere (Reinaldo Arenas, Calvert Casey, José Lezama Lima, Virgilio Piñera, Severo Sarduy) og kvinnelige forfattere fra Mexico (heriblant Rosario Castellanos, Elena Garro, Elena Poniatowska).

Birger Angvik er kanskje mest kjent i Norge for sin biografi om Oscar Wilde, men gjennom årene har et stort publikum kunnet få innblikk i hans viten om latinamerikansk litteratur og forholdet mellom litteratur, kjønn og seksualitet i hans mange artikler og bokutgivelser på norsk, engelsk og ikke minst spansk.

En av forfatterne som Angvik diskuterer i Høyr meg! Sjå meg! er den kontroversielle kubanske forfatteren Reinaldo Arenas. En forfatter han tidligere har skrevet om i den interessante og meget gode artikkelen om aids og litteratur, ”Form, which is the birth of passion, is also the death of pain” i antologien Kjærlighetssymposiet, (1997). Det skal bli en glede å lese mer om Arenas fra Angviks hånd, og Høyr meg! Sjå meg! synes å være en glimrende mulighet til å få større innblikk i latinamerikansk litteratur fra et kjønn- og seksualitetspolitisk perspektiv. I et intervju i På Høyden forteller Angvik følgende om prosjektet:

“Me påstår ofte i reine stereotypiar at dei underutvikla landa i Latin Amerika er diktatoriske. Me finn patriarkalske strukturar og hard machisme, sexisme, rasisme og homofobi der også. Men her i superdemokratiet Noreg vert alt som bryt med tradisjonelle normer brutalt har undertrykt, fortidd, fortrengt og ekskludert. Dei litterære arkiva i Noreg er svært fattige samanlikna med dei me finn i Latin-Amerika.”

Den 8. oktober er det boklansering for Høyr meg! Sjå meg! på Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen kl. 14, der Angvik vil være til stede.

The second issue of the web magazine Trikster – Nordic Queer Journal is now online on www.trikster.net.

Trikster #2 is entitled “Querying Space” and focuses on the ways in which sexuality and gender is understood, enacted, and constructed through space. Through drawings, texts, images, and conversations Trikster focuses on the spatial politics of everyday life: the possibilities for walking or kissing safely in public, for finding a place to live, for traveling across borders. The contributions show the importance of fighting for a queerer space – on the streets, in the buildings that surround us, in the academy, as well as the political sphere.

In the issue art historian and AIDS-activist Douglas Crimp talks about the sexual geography of New York in the 1960s and 1970s; chris campe finds queer spaces in the in-betweens in her series of drawings from queer activist spaces; Katarina Bonnevier takes us into the famous author Selma Lagerlöf’s manor Mårbacka and shows how sexuality is inscribed into the architectural structures, while Tuula Juvonen and Pia Livia Hekanaho discuss the homophobic atmosphere in Finnish academia.

The issue also presents contributions from Mette Buchardt, Mathias Kryger Hansen, Suzanne van Rossenberg, Elin Emil Sandström Lundh and Christoph Emmanuelle Fielder, Tatjana Laursen and Sissela Segergren, and Dorthe Staunæs.

Trikster – Nordic Queer Journal is a multilingual web magazine, edited by Mathias Danbolt. Trikster releases three issues a year, and is supported by The Freedom of Expression Foundation, Oslo, Nordic Culture Fund, and Center for Women’s and Gender Studies, University of Bergen. For more information, visit www.trikster.net or contact Mathias Danbolt at mathias@trikster.net / +45 41 15 16 13.

*

Trikster #2 er lansert

Trikster – Nordic Queer Journal lanserer i dag sitt andre nummer på www.trikster.net.

Trikster #2 har tittelen “Querying Space” og stiller spørsmål til hvordan kjønn og seksualitet forståes, konstrueres og utfolder seg i og gjennom rom. Med tekster, tegninger, bilder og samtaler ønsker Trikster å rette oppmerksomheten mot hverdagslivets romlige politikk: mulighetene vi har for å bevege oss fritt i offentligheten, for å finne et sted å bo, for å reise på tvers av grenser. Bidragene i nummeret viser betydningen av å kjempe for et mer queert rom – på gaten, i bygningene rundt oss, innenfor akademia og i den politiske sfæren.

I nummeret forteller blant annet den amerikanske kunsthistorikeren og aids-aktivisten Douglas Crimp om den seksuelle geografien i New York på 1960-70-tallet i miljøet rundt Andy Warhol. Katarina Bonnevier fører oss inn i Selma Lagerlöfs herregård Mårbacka, og viser hvordan det seksuelle dramaet som utspilte seg mellom forfatteren og hennes to elskerinner er innskrevet i bygningens arkitektur. Mathias Kryger Hansen tar oss med på cruising i Ørstedsparken i København gjennom en diskusjon av kunstneren Lasse Laus prosjekter om å skape private erotiske rom i offentligheten.

Utover dette inneholder nummeret bidrag fra Mette Buchardt, chris campe, Tuula Juvonen og Pia Livia Hekanaho, Suzanne van Rossenberg, Elin Emil Sandström Lundh og Christoph Emmanuelle Fielder, Tatjana Laursen og Sissela Segergren, og Dorthe Staunæs.

Trikster er et flerspråklig, gratis webmagasin som utkommer tre ganger i året. Trikster redigeres av Mathias Danbolt, og er Støttet av Fritt Ord, Nordisk Kulturfond og Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen. For ytterligere informasjon, besøk oss på www.trikster.net eller kontakt Mathias Danbolt på mathias@trikster.net / +45 41 15 16 13.

For litt over en måned siden fikk den danske progressive nyhetsportalen Modkraft.dk sin egen queerredaksjon: QueerKraft.

Modkraft har i løpet av de siste årene blitt et viktig omdreiningspunkt for den danske venstrefløy – en nettside for politiske analyser, journalistiske intervensjoner og et samlingssted for pressemeldinger og annen relevant “public service”-informasjon som resten av det danske mediesirkus ikke plukker opp.

Det er derfor en stor glede at Modkraft nå har fått sin egen queerredaksjon – en etterlengtet og viktig plattform for “politikudviklende nyhedsformidling” på queer feltet. QueerKraft ønsker å være et sted “for artikler, analyser, debatter og informationer om og for den køns- og seksualpolitiske venstrefløj og andre, der vil orientere sig i og bidrage til, hvad der sker på den front.” Og noe slikt er det er behov for.

Foto: Tomka Weiss, fra QueerKraft

Allerede er det mye lesestoff på QueerKraft. Her finner man blant annet en introduksjon til “queer”-begrepet, reportasjer fra Copenhagen Queer Festival (her og her), en artikkel om Les Panthères Roses blokkade av Priden i Paris, en rapport fra en noe ukonvensjonell bryllupsfest i Jerusalem, og en analyse av diskusjonen rundt den nylig overståtte Priden i København.

The Finnish queer journal SQS – Journal of Queer Studies in Finland has just released a new issue entitled Queer Eurovision.

The two guest editors Mikko Tuhkanen & Annamari Vänskä have put together an ambitious issue taking on Eurovision Song Contest from several interesting perspectives. As Tuhkanen explains in his introduction “Queer Eurovision, post closet”:

“The essays […] take up the post-outing Eurovision Song Contest as an opportunity to think through such issues as the cohesion and generation of gay fandom [Brian Singleton, Karen Fricker & Elena Moreo]; the constitution and disruption of heteronormative address and audiences [Mari Pajala]; the oxymoronic status of the idea of ‘queer nationality’ [Peter Rehberg]; the national temporalities that are performed and critiqued on the Eurovision stage; camp as the primary critical tool for the analysis of ESC’s queerness [Peter Rehberg & Mikko Tuhkanen]; and the possibility of camp’s lesbian specificity [Annamari Vänskä].”

The articles – which are predominantly in English this time – give several new perspectives on this annual event, that people love (– to criticize). In addition to the articles on ESC, the issue also includes an introduction to Finnish media artist Anneli Nygren by the the art historian Harri Kalha. In his text “Anneli Nygren. An Appreciation” Kalha reads Nygren’s work through the writings of Roland Barthes, interrogating the “queer aura that hovers about” her work. A personal introduction to this unique “folk video artist”.

SQS has once again delivered a fascinating issue of Strictly Queer Stuff (to borrow Kalha’s suggested title) – read on!

Den 13. juni kommer et nytt dobbeltnummer av Lambda Nordica med temaet DRAG, redigert av Kalle Westerling og Anna Olovsdotter-Lööv.

Lambda Nordica har lenge vært et av Sveriges viktigste tidsskrift for homoseksualitetsforskning. Siden det første nummeret i 1989, “Leve lusten”, har tidsskriftet publisert akademiske artikler om kjønn og seksualitet fra en rekke fremragende svenske og nordiske forskere. Et av tidsskriftets mest brukte numre er nok dobbeltnummeret om queer teori (nr. 3-4 1996), som har vært viktig for utbredelsen og diskusjonen av queer i en nordisk kontekst.

Med det nye nummeret om drag innledes en ny epoke i Lambda Nordicas historie. Tidsskriftet har nå fått et ny layout, ny logo, nye lokaler og ny hjemmeside (som også lanseres 13. juni). Mens tidsskriftets undertittel lenge har vært “tidskrift för homosexualitetsforskning” har det nye nummeret fått undertittelen “tidskrift för homo-, lesbisk-, bi- och transforskning”. Det blir spennende å lese det nye nummeret som markerer premiæren for forskningsfeltet “dragstudier” i Sverige. Westerling og Lööv er noen av de fremste forskerne på feltet, så det blir nok mye god lesning!

Lambda Nordic holder lanseringsresepsjon i sine nye lokaler i Åsögatan 174, Stockholm, den 13. juni fra 16-20, der det blir mulighet for å kjøpe nummeret, ta en drink og hygge seg. Hvis man vil komme på festen, så send en mail til osa@lambdanordica.se.

Lørdag den 7. juni utkommer et nytt nummer av tidsskriftet Øjeblikket – tidsskrift om kunst og det kunst handler om. Lanseringen vil foregå kl. 18 på Café Under Konstruktion i Folkets Hus, Stengade 50 på Nørrebro.

Temaet for Øjeblikket er denne gangen Gadekamp og nummeret inneholder tekster om bl.a. kampene i de franske forstedene, den iranske revolusjon, RAF, Clandestine Insurgent Rebel Clown Army, politiets postmodernisering og vold i queeraktivistiske kamper, sistnevnte tekst er skrevet av undertegnede.

Den 15. mai lanseres boken Kønsforskning – En guide til feministisk teori, metodologi og skrift av professor i kjønn og kultur Nina Lykke. I forbindelse med lanseringen arrangeres det et miniseminar på Københavns Universitet, den 15. mai fra kl. 15-17, der Nina Lykke, Dorthe Staunæs, Bente Rosenbeck og Mia von Qualen diskuterer hva boken Kønsforskning kan brukes til.

Lykke er leder av det tverrfaglige kjønnsforskningssenteret Tema Genus ved Lindköping universitet, og er en av Nordens mest fremtredende kjønnsforskere. Hun har lenge arbeidet i spenningsfeltet mellom kjønn og teknovitenskap, som blant annet har resultert i bøker som Monsters, Goddesses and Cyborgs: Feminist Confrontations with Science, Medicine and Cyberspace (1996) med Rosi Braidotti, Cosmodolphins. Feminist Cultural Studies of Technology, Animals and the Sacred (2000) med Mette Bryld, og senest i år boken Bits of Life: Feminism at the Intersections of Media, Bioscience, and Technology, som hun har redigert med Anneke Smelik.

Det er spennende at Nina Lykke nå har skrevet en introduksjonsbok til feministisk teori, og boken skal etter sigende diskutere både vitenskapsteoretiske og metodologiske spørsmål, samt hvordan kjønnsforskere har endret akademiske grenser og skriveformer. Det sistnevnte er et tema Lykke synes å arbeide med for tiden, for 3. – 5. september arrangerer hun et Ph.d.-kurs på Danmarks Pedagogiske Universitetsskole om skriftspraksiser sammen med Sissel Lie under tittelen “At forene akademisk og kreativ skrivning: Genre, skrift, metodologi, epistemologi”. Det er både bra og viktig at det kommer fokus på alternative skriveformer innenfor akademia, og det blir interessant å se hva Nina Lykke skriver om dette i sin nye bok.

Chandra Talpade Mohanty pryder forsiden på det nyeste nummeret av det svenske feministiske tidsskriftet Bang. Mohanty har arbeidet med transnasjonal feminisme og postkolonial teori i en årekke, men ble for alvor kjent med boken Feminism Without Borders: Decolonizing Theory, Practicing Solidarity (2003), som kom på svensk i 2006 (Feminism utan gränser, Tankekraft Förlag). Hvorfor Mohanty er på forsiden av Bang finner jeg ikke umiddelbart svar på ved å lese det ellers interessante nummeret av tidsskriftet, men Mohanty er vel evig aktuell, som sett i Tiina Rosenbergs artikkel Om queerfeministisk politik i Trikster #1.

Den 28. mai har man mulighet til å høre en åpen forelesning med Mohanty på Lunds universitet i Sverige. Sammen med en annen verdensstjerne, den postmoderne teoretikeren David Harvey, har Mohanty nemlig blitt utnevnt til æresdoktor ved Lunds universitet, og i forbindelse med utnevnelsessermonien skal de begge forelese den 28. mai.

Mohanty foreleser i Kulturens auditorium i Lund kl. 13 (mer info her), og direkte etterpå, kl. 15.15, holder David Harvey forelesningen “The right to the City” på Geocentrum I, Världen, Sölvegatan 10 i Lund (mer om det her).

Dem som befinner seg i nærheten av Lunds universitet denne maidagen, har her en glimrende mulighet for å få med seg to ytterst forskjellige, men sentrale internasjonale teoretikere.

I Sverige har det vært en opphetet debatt om queerbevegelsen i den siste tiden. Det begynte for alvor med Maciej Zaremba som i Dagens Nyheter gjorde sitt for å disskreditere queerbevegelsen som han hevder er fundamentalistisk, med en forvridd virkelighetsoppfattelse og absurd agenda. I forlengelse av Zarembas “kritikk”, har mange forutsigbart nok hevet seg på skittkastingskonkurransen.

“Att högern blir nervös begriper vi. Men vänstern?” skriver Athena Farrokhzad og Tova Gerge i den meget gode artikkelen “Queer är socialism” i Aftonbladet, der de kommer med et viktig innlegg i debatten. For som Farrokhzad og Gerge påpeker er det ikke akkurat overraskende at liberale og konservative debattører som Zaremba rakker ned på revolusjonær virksomhet, men at også en lang rekke venstrefeminister i den siste tiden har angrepet queerbevegelsen er mer problematisk.

Som svar til feministiske skribenter som Kajsa Ekis Ekman, Ebba Witt-Bratström og flere andres manglende forståelse og absurde angrep på queerbevegelsen, viser Farrokhzad og Gerge hvorfor og hvordan “queer är socialism”. De skriver:

“Queer är också en möjlighet för socialismen att börja betrakta sig själv och lossa greppet om en exkluderande motståndsymbolik. I vänsterns kollektiva medvetande reser sig fortfarande propagandaaffischens friska vita fabriksarbetande män mot den kapitalistiska jätten, kanske med några frodiga kvinnor i bakgrunden. Fantasin om den vita fabriksarbetarens revolt upprätthåller en bild av agens som är snarlik den kapitalistiska. Queerfeminismen, antirasismen och cripteorins analyser av kroppens form och funktion skulle kunna bistå den traditionella vänstern med andra symboler och giltigförklara den socialistiska aktivism som andra aktörer bedriver. Eller som Tiina Rosenberg fastslår i den nordiska queertidskriften Trikster: ”Den antiheterosexistiska, antirasistiska och antikapitalistiska politiken är vår tids vänsterpolitik.” I stället för att betrakta queerengagemang som en energiförlust skulle vänstern kunna få näring av de rörelser som vill göra upp med kapitalismens grundprinciper.”

Det er nesten trist at det i 2008 er nødvendig å forklare venstrefløyen at “queer är socialism”, men det er godt at Farrokzhad og Gerge gjør det. Det er ikke vanskelig å være enig med dem i deres fine avslutningskommentar, der de med et lite vink til Artaud & Deleuze bemerker: “En kropp kan sakna organ, men ändå ha hjärtet till vänster”.

“Docksex och pingvinkärlek – Att göra det icke-mänskliga queer” er tittelen på Judith Halberstams artikkel i det meget gode nummeret av Tidskrift för genusvetenskap (nr. 4, 2007) som jeg nylig fikk i hendene. Teksten er basert på en forelesning Halberstam holdt på Malmö högskola i mai 2007, og er en del av bokprosjektet Dude, Where’s My Theory? som hun forteller om i intervjuet “The Eccentric Archive” i Trikster #1.

I artikkelen argumenterer Halberstam for hvordan det finnes alterantiver til forståelsen av det mannlige og kvinnelige, maskuline og feminine, familie og individualitet i populærkulturen. I skrekkfilmer og animasjonsfilmer finner Halberstam nemlig et rikt arkiv for å utvikle alternativ forståelser av kroppsliggjøring, reproduksjon og ikke-reproduksjon. I “Docksex och pingvinkärlek” foretar Halberstam blandt annet en kritisk lesning av “dokumentarfilmen” Pingvinenes marsj – som skildrer de antarktiske keiserpingvinenes livssyklus som en fortelling om menneskelig kjærlighet, familie og reproduksjon – og en interessant analyse av de transbiologiske øyeblikkene i animasjonsskrekkfilmen Seeds of Chucky, som bringer på banen mildt sagt alternative forståelser menneskelighet og reproduksjon. Dette er spennende lesning, og jeg håper Halberstam publiserer boken sin snart.

Nummeret av Tidskrift för genusvetenskap inneholder også en tekst om samkjønnet partnervold av Carin Holmberg og Ulrica Stjernqvist, og en interessant tekst med den skarpe tittelen “Varför måste Butler vara så jävla akademisk?” av Anne-Charlotte Ek, som diskuterer feministisk kunnskapsteori og det akademiske undervisningsrom, med utgangspunkt i hennes erfaringer med å forelese over blant annet Judith Butlers tekster.

Det er også verd å nevne bokanmeldelsene i nummeret, der blant annet Sara Edenheim retter skarp kritikk mot oversettelsen av Judith Butlers Genus ogjort – kropp, begär och möjlig existens som utkom på Norstedts Akademiska Förlag i 2006. Boken er oversatt av Karin Lindeqvist med en innledning av Tiina Rosenberg, og Edenheim kommer med kritiske kommentarer til begge deler: i oversettelsen har det blitt skapt forvirringer og teoretiske forskyvninger i forhold til orginalteksten, mener hun, og Rosenbergs innledende beskrivelse av Butlers forhold til psykoanalysen, forvrenges i møte med Rosenbergs anti-psykoanalytiske kjønnsrolleteori. Skarp kritikk, som det kunne være interessant å få svar på fra de involverte parter.

Det Malmö-baserte Tidskrift för genusvetenskap har også nylig utgitt et nytt nummer om Velfärdstaten (Nr. 1, 2008), med tekster av blandt andre Liz Fekete, Malin Rönnblom, Paulina de los Reyes og Åsa Lundqvist.

I dag utkommer Hanna Hallgrens nye bok Jaget är människans mest framträdande sinnessjukdom på Kabusa Böcker.

Jaget är människans mest framträdande sinnessjukdom er en del av Hallgrens prosjekt “Det transversala språket” som utforsker grensene og overskridelsene mellom vitenskapen, poesien og litteraturkritikkens stilistikker. Som hun skriver i teksten “Det transversala språket / Att förnimma världen” på Nypoesi for noen år siden:

“Till akademien ställer poesin frågan om stil och stilar för att förnimma, att i världen erfara ånyo. Med hjälp av poesin frågar jag: inom vilka stilistiker tänker vi inom akademien? (…) Om ett transversalt språk talar, blir talat, utsäger det, överskrider det, gränserna mellan genrer, mellan stilistiska nivåer, visionerar tillsammans med Michel Foucault om utsagor – topologi – spridning. Om arkeologiska brott. Språkliga benbrott.”

I teksten “Queer & Form” i Trikster #1 diskuterer Jenny Tunedal og Hanna Hallgren hva queer litteratur er: “queer litteratur” bemerker Hallgren “är när textens att och textens hur sammanfaller i en stilistik.” Tunedal spør så om Hallgren synes bøkene hennes er queere, og hun svarer med følgende beskrivelse av sitt forfatterskap:

“Snarare tänker jag att det inte finns någon av mina böcker som inte är queer. Men jag kan inte tänka på dem i termer av mer eller mindre queer. Mina böcker är också en massa andra saker. De är annan litteratur. De bor i andra böcker. Jag kan tänka på dem ur biografiska aspekter, samhällspolitiska aspekter, teoretiskt sett hämtar jag inspiration från en brokig skara filosofer, inte minst från den feministiska kontinentala traditionen.”

Hanna Hallgren har tidligere utgitt to diktsamlinger – Ett folk av händer (2001) og Burqua (2003) – og høsten 2008 utkommer hennes PhD-avhandling om lesbisk feminisme i Sverige på 1970 og 1980-tallet, som også inngår i prosjektet “Det transversala språket”. Vi med andre ord mer å glede oss til i tiden som kommer.

En liten kuriositet til sist: Bokomslaget til Jaget är människans mest framträdande sinnessjukdom er designet av Josafina Ott Kann med et maleri av Lars Lerin. Men bildet i bildet er derimot en re-presentasjon av Marcel Moores fotografi av sin partner-in-crime, den franske kunstneren Claude Cahun fra 1948. I likhet med Hallgren, var også Cahun interessert i å problematisere “jeg”-et . Et eksempel på dette kan man (le)se i en av Cahun og Moores fotomontasjer i boken Aveux non Avenus fra 1930 der følgende tekst omkranser en rekke forskjellige fotografiske selviscenesettelser av Cahun: “Underneath this mask another mask. I will never be finished lifting up all these faces. (Sous ce masque un autre masque. Je n’en finirai pas de soulever tous ces visage.)”

Boken kan kjøpes over hele Norden gjennom den idealistiske nettbokhandleren Audiatur.

Nå er Jenny Tunedals nye diktsamling Kapitel Ett utkommet!

I et intervju i Dagens Nyheter forteller Jenny at diktsamlingen tematiserer ensomhet og lengsel – gamle poetiske temaer, som det derfor er interessant å jobbe med på nytt. Hun påpeker at tvivlen over menneskenes muligheter for å forstå hverandre løper gjennom boken, som det også gjorde i hennes debutsamling Hejdade, hejdade sken (2003).

“Kanske kan vi leva bredvid varandra i en samhörighet som inte bygger på låtsad eller framtvingad gemenskap utan på ett erkännande av de missförstånd och den ödslighet som finns i alla relationer.”

I teksten “Queer & Form” i Trikster #1 beskriver Jenny sin nye diktsamling på følgende måte, som svar på Hanna Hallgrens spørsmål om hennes bøker er queer:

“Båda, framför allt den som kommer (Kapitel Ett), förhåller sig starkt till ett uppfuckande av den linjära berättelsen som den sanna berättelsen. Båda är försök att tänka kring och rubba maktordningar i språket, det vill säga i världen. En av dessa ordningar är heteronormativiteten.”

Man kan få tak i et eksemplar av Kapitel Ett uansett hvor man er i Norden gjennom den idealistiske nettbokhandelen Audiatur.

A new issue of SQS – Journal of Queer Studies in Finland is online.

Time, rainbow families and queer politics are some of the key subjects in this big issue, which includes an analysis on the meaning of temporality in Judith Butler’s work, discussions of Judith Halberstam and Lee Edelman’s understanding of queer future or rather, anti-futurity, among many other important things. The Swedish photographer Elisabeth Ohlson Wallin is in the gallery section this time.

Read on!