Trikster Blog

I forrige uke satt den norske queerperformancegruppen TOYBOYS opp sin nye produksjon “The Man at the Tramstop” på Dansen Hus i Oslo. TOYBOYS har brukt teksten “Mannen på holdeplassen” av den norske folkekjære visesangeren og forfatteren Alf Prøysens (1914-1970), som grunnlag for stykket som omhandler dualitet og tvetydighet med et queert perspektiv.

Terje Tjøme Mossige og Ulf Nilseng, som utgjør kjernen i TOYBOYS, forteller til norske Klassekampen at de har tatt utgangspunkt i avsløringen om Alf Prøysens bi- eller homoseksualitet som biografen Ove Røsbak kom med i en avisdebatt sommeren 2004. Saken fikk stor oppmerksomhet, og mange kjente personligheter i Norge gikk ut og fordømte “avsløringene” om nasjonalhelten Prøysen. Mossige forklarer deres motivasjon til Klassekampen på følgende måte:

“Vi tror at vi er åpne om dette i Norge i dag, men det ble jo tydelig i løpet av denne debatten at det er vi jo slett ikke. Dette var jo ikke en gang noe man spekulerte i, men et fakta. Etter de vitnesbyrdene som kom på bordet kan man ikke tvile på det lenger, og da er det merkelig at man «ikke vil rippe opp i det». Når man så ser hvilken dualisme som egentlig lå i ham, så er det klart at det er interessant for oss som kunstnere. Vi ser at det er noe som mangler i fremstillingen av hans tekster.”

TOYBOYS har gitt stykket en engelsk tittel, fordi det skal på turné, blant annet til Guatemala og Mexico. La oss håpe det også kommer til flere steder i Norge og Norden.

I forbindelse med stykke ble det også arrangert et seminar om Alf Prøysen den 19. april i Oslo, der blant annet litteraturviteren Britt Andersen fra NTNU i Trondheim nyleste forfatterskapet i lys av biografidebatten. Martin Grüner Larsen har et fint intervju med Andersen i Klassekampen, der hun diskuterer hvordan Prøysens mer sårbare tekster er blitt sett bort fra og glemt, fordi man har insistert på å gjøre ham til en snill barnehageonkel. Prøysens tekster har fått en ny dimensjon – og godt er det!

I Sverige har det vært en opphetet debatt om queerbevegelsen i den siste tiden. Det begynte for alvor med Maciej Zaremba som i Dagens Nyheter gjorde sitt for å disskreditere queerbevegelsen som han hevder er fundamentalistisk, med en forvridd virkelighetsoppfattelse og absurd agenda. I forlengelse av Zarembas “kritikk”, har mange forutsigbart nok hevet seg på skittkastingskonkurransen.

“Att högern blir nervös begriper vi. Men vänstern?” skriver Athena Farrokhzad og Tova Gerge i den meget gode artikkelen “Queer är socialism” i Aftonbladet, der de kommer med et viktig innlegg i debatten. For som Farrokhzad og Gerge påpeker er det ikke akkurat overraskende at liberale og konservative debattører som Zaremba rakker ned på revolusjonær virksomhet, men at også en lang rekke venstrefeminister i den siste tiden har angrepet queerbevegelsen er mer problematisk.

Som svar til feministiske skribenter som Kajsa Ekis Ekman, Ebba Witt-Bratström og flere andres manglende forståelse og absurde angrep på queerbevegelsen, viser Farrokhzad og Gerge hvorfor og hvordan “queer är socialism”. De skriver:

“Queer är också en möjlighet för socialismen att börja betrakta sig själv och lossa greppet om en exkluderande motståndsymbolik. I vänsterns kollektiva medvetande reser sig fortfarande propagandaaffischens friska vita fabriksarbetande män mot den kapitalistiska jätten, kanske med några frodiga kvinnor i bakgrunden. Fantasin om den vita fabriksarbetarens revolt upprätthåller en bild av agens som är snarlik den kapitalistiska. Queerfeminismen, antirasismen och cripteorins analyser av kroppens form och funktion skulle kunna bistå den traditionella vänstern med andra symboler och giltigförklara den socialistiska aktivism som andra aktörer bedriver. Eller som Tiina Rosenberg fastslår i den nordiska queertidskriften Trikster: ”Den antiheterosexistiska, antirasistiska och antikapitalistiska politiken är vår tids vänsterpolitik.” I stället för att betrakta queerengagemang som en energiförlust skulle vänstern kunna få näring av de rörelser som vill göra upp med kapitalismens grundprinciper.”

Det er nesten trist at det i 2008 er nødvendig å forklare venstrefløyen at “queer är socialism”, men det er godt at Farrokzhad og Gerge gjør det. Det er ikke vanskelig å være enig med dem i deres fine avslutningskommentar, der de med et lite vink til Artaud & Deleuze bemerker: “En kropp kan sakna organ, men ändå ha hjärtet till vänster”.

Saturday April 26 there will be a hugh queer party Warehouse 9 in Copenhagen, Vesterbro, from 21-06. This is a support party for the new Tranny-Fond, made to give economical support to transgenders, transsexuals, genderqueers and other deviants for transitioning.

The following will DJ, VJ, and performe live on Saturday:
Selskab / Roman Shower / NVA Frukta/ Ung Flugt / Sam Saylor / Henry / Rundetrunterne /
Kay Kaylor.

The party is announced as a separatist party: “no straights. You define it, not us….”, as they say.

“Docksex och pingvinkärlek – Att göra det icke-mänskliga queer” er tittelen på Judith Halberstams artikkel i det meget gode nummeret av Tidskrift för genusvetenskap (nr. 4, 2007) som jeg nylig fikk i hendene. Teksten er basert på en forelesning Halberstam holdt på Malmö högskola i mai 2007, og er en del av bokprosjektet Dude, Where’s My Theory? som hun forteller om i intervjuet “The Eccentric Archive” i Trikster #1.

I artikkelen argumenterer Halberstam for hvordan det finnes alterantiver til forståelsen av det mannlige og kvinnelige, maskuline og feminine, familie og individualitet i populærkulturen. I skrekkfilmer og animasjonsfilmer finner Halberstam nemlig et rikt arkiv for å utvikle alternativ forståelser av kroppsliggjøring, reproduksjon og ikke-reproduksjon. I “Docksex och pingvinkärlek” foretar Halberstam blandt annet en kritisk lesning av “dokumentarfilmen” Pingvinenes marsj – som skildrer de antarktiske keiserpingvinenes livssyklus som en fortelling om menneskelig kjærlighet, familie og reproduksjon – og en interessant analyse av de transbiologiske øyeblikkene i animasjonsskrekkfilmen Seeds of Chucky, som bringer på banen mildt sagt alternative forståelser menneskelighet og reproduksjon. Dette er spennende lesning, og jeg håper Halberstam publiserer boken sin snart.

Nummeret av Tidskrift för genusvetenskap inneholder også en tekst om samkjønnet partnervold av Carin Holmberg og Ulrica Stjernqvist, og en interessant tekst med den skarpe tittelen “Varför måste Butler vara så jävla akademisk?” av Anne-Charlotte Ek, som diskuterer feministisk kunnskapsteori og det akademiske undervisningsrom, med utgangspunkt i hennes erfaringer med å forelese over blant annet Judith Butlers tekster.

Det er også verd å nevne bokanmeldelsene i nummeret, der blant annet Sara Edenheim retter skarp kritikk mot oversettelsen av Judith Butlers Genus ogjort – kropp, begär och möjlig existens som utkom på Norstedts Akademiska Förlag i 2006. Boken er oversatt av Karin Lindeqvist med en innledning av Tiina Rosenberg, og Edenheim kommer med kritiske kommentarer til begge deler: i oversettelsen har det blitt skapt forvirringer og teoretiske forskyvninger i forhold til orginalteksten, mener hun, og Rosenbergs innledende beskrivelse av Butlers forhold til psykoanalysen, forvrenges i møte med Rosenbergs anti-psykoanalytiske kjønnsrolleteori. Skarp kritikk, som det kunne være interessant å få svar på fra de involverte parter.

Det Malmö-baserte Tidskrift för genusvetenskap har også nylig utgitt et nytt nummer om Velfärdstaten (Nr. 1, 2008), med tekster av blandt andre Liz Fekete, Malin Rönnblom, Paulina de los Reyes og Åsa Lundqvist.

Remember the discussion evening on Tuesday April 15, at 8 pm at Den økologiske produktionsskole (map) in Copenhagen, where the Copenhagen Queerfestival will discuss what’s queer about queer festivals now. Small talks will be held by Maja Bissenbakker Fredriksen, Liv Mertz, Mathias Kryger Hansen, Jørgen Kallesen, Mathias Danbolt and … a surprise.

26. april arrangerer Foreningen for Kønsforskning sin årlige konferanse, og i år er temaet Hvidhed og andre majoriserende bevægelser. Konferansen holdes på Danmarks Pædagogiske Universitetsskole (DPU) i København, og årets keynotes speakers er professorene David L. Eng og Anne-Jorunn Berg.

Konferansen setter fokus på en rekke majoriseringsbevegelser – altså prosesser og krefter som gjør noe til selvfølgelig og passende, og dermed skaper usynliggjorte normer. Utover hvithet vil konferansen sette fokus på parallelle og interagerende majoriseringer som heteronormativitet, maskulinitet, voksenhet, danskhet, den riktige vitenskap, profesjonalitet m.m. Det tegner til å bli en veldig spennende konferanse – programmet og abstracts kan leses her.

Av årets keynotes gleder jeg meg spesielt til å høre David L. Eng, som er en av de mest interessante forskerne innenfor det queer teoretiske feltet i dag. Engs arbeid fokuserer på skjæringspunktene mellom rase, kjønn og seksualitet, og dette står sentralt i hans forløpige hovedverk Racial Castration: Managing Masculinity in Asian America (2001), hvor kulturell produksjon av asiatisk maskulinitet leses sammen med formasjoner av hvithet, migrasjon, diaspora og multikulturalisme i nordamerikansk historie. Eng har også vært medredaktør på den meget gode antologien Loss – The Politics of Mourning (2003) med David Kazanjian, og Social Text-nummeret What’s Queer About Queer Studies Now? (2005) med Judith Halberstam og José Esteban Munoz.

I København skal Eng snakke om hvithet og rasialisering av intimitet, med utgangspunkt i hans kommende bok The Feeling of Kinship: Queer Liberalism and the Racialization of Intimacy (Duke University Press, 2008). Det er forhåpentligvis hans tanker og kritikk av “queer liberalisme” han her vil diskutere, slik man kan lese i hans interessante artikkel “Freedom and the Racialization of Intimacy: Lawrence v. Texas and the Emergence of Queer Liberalism” i den nye antologien A Companion to Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender, and Queer Studies (Blackwell, 2007).

Hvis man ikke har råd eller tid til å delta på konferansen, har man en glimrende mulighet til å stifte bekjentskap med David L. Eng på mandag 28. april. Da holdes det et åpent seminar på Københavns Universitet fra kl. 10-13, der Eng skal forelese over temaet “Masculinity, Race and Sexuality”.

Påmelding til kønsforskningskonferansen er utsatt til 11. april – altså ganske snart! – og det kan gjøres på DPUs hjemmeside.