Archive for December, 2008

Ofte stillede spørgsmål: Julegavetips?

Sunday, December 14th, 2008

Hva skal du gi din venn / “venn” / partner in crime / elsker(inne) / kjæreste / mor / oldefar til jul?

Hvis du spør Trikster om et queert julegavetips er svaret enkelt: Christian Yde Frostholms bok Ofte Stillede Spørgsmål som kan bestilles fra Afsnit P for bare 100 kr!

oss_forside_shop.jpg

Afsnit P kan man lese bokens første sider, og dette er hva noen anmeldere har skrevet om denne lille frekke, morsomme og tankevekkende diktsamlingen:

“Christian Yde Frostholm har »signeret« den første (og sidste?) danske samling af google-poesi, som er lige så cool, som den er satanisk, som den er melankolsk. (…) Så rigt og virtuost og fuldtonende gennemspiller Yde Frostholm Google- og surf-digtets muligheder, at man får den forunderlige oplevelsen af en hel genres simultane start, fuldendelse, kulminination og afslutning: Det var i ét netværkende flash det! Hvilket det selvfølgelig ikke er, men hold op, hvor håbefulde googlere og surfere skal gøre sig umage nu.”

- Lars Bukdahl i Weekendavisen.

“Christian Yde Frostholms nye bog er forbløffende vellykket - skarpt sat i værk, underholdende og rørende. (…) Christian Yde Frostholm har gennemført sin konceptuelle øvelse til UG med kryds og slange”.

- Tue Andersen Nexø i Information.

“Der er mange perler i denne vigtige bog – køb den straks!”

- Peter Stein Larsen i Kristeligt Dagblad.

Share:
  • Facebook
  • del.icio.us
  • Digg
  • Technorati

Queere pepperkaker og annet julesnacks

Saturday, December 13th, 2008

Nå har også Trikster begynt å merke at julen nærmer seg. Her er noen tips til deg som allerede er sliten av julebord, stresset av gavepress, og som rett og slett ikke orker stappe i deg kjærnefamiliært bakverk en gang til:

n42462066711_1784.jpg

Hvis du oppholder deg i Oslo-området kan du fortsatt rekke kakebakearrangement “Queer pepperkaker - er pepperkakeformen din for trang?” på Blitz kl. 14 i dag. Mens deigen eltes og kakene stekes kan man kanskje få svar på spørsmål som, “hvorfor har ikke pepperkakekonen hatt? Og hvorfor har ikke pepperkakemannen kjole?” Det er bare å ta kjevlen under armen å komme seg ned til Blitzhuset i Pilestredet 30c. Arrangementet er for “alle som liker pepperkaker, forming og dekorering og som godt kan være med på en diskusjon om pepperkakeformene våre er for trange”.

iheartgreenporno.png

For dem som sliter med økonomien i disse finanskrisedager har nettgalleriet Afsnit P laget en “pengeløs gavekalender”, som hver dag i desember har bydd på overraskende gleder fra nettet. Bak den første luken skjulte det seg en gratis nedlastbar kunstbok av David Bellingham, og deretter har vi blitt presentert for alt fra Christine Wilks interaktive poetisk systue, til en godt gjemte kunstutstillinger. Det forløpige høydepunktet i Trikster-sammenheng er nok luke 8 som inneholdt de fantastiske “grønne pornofilmene” av og med Isabella Rossellini! Har du ikke hørt om Green Porn allerede, så er det på høy tid…

sidebar.jpg

Og når jeg først er inne på julekalendre, er “homo-julekalender-soap-føljetonen” Toyfriend.dk - jul på det gamle datingsite også et lite daglig lyspunkt i disse mørke stunder. Hvis du ikke har fulgt med fra første luke - der Niels kaster ut sin utroe kjæreste Anders, og går en singel juletid i møte - så kan man se alle episodene så langt her. Det er STOP AIDS i Danmark som står bak hjemmesiden, som foruten kalendersåpeoperaen også inneholder et stor ordbok over homolingo, og informasjon om hvordan man kan ha sikker og god sex i høytiden…

Share:
  • Facebook
  • del.icio.us
  • Digg
  • Technorati

Debatt: Anmeldelser av feministisk teori og filosofi

Monday, December 8th, 2008

Filosofen Frode Nyengs kritiske anmeldelse i Morgenbladet 05.12.08 av den nyutgitte antologien Kjønnsteori har ført til debatt på nettforumet Underskog.no. Nyengs manglende interesse for kjønnsteori er et uttalt premiss for anmeldelsen og et av spørsmålene som kom opp i nettdebatten var “om ikke et minstemål av kjønnsteoretisk kunnskap være på plass før man setter i gang og anmelder en lærebok i kjønnsforskning”. Debatten har klare paralleller til diskusjonen som gikk tidligere i år på Underskog.no i kjølvannet av Tarjei Skirbekks anmeldelse på NRK av Birgitte Huitfeldt Midttuns da nylig utgitte intervjubok Kvinnereisen – Møter med feminismens tenkere. Trikster henter her opp igjen noen av poengene fra denne debatten for å sette fokus på hvorfor mediene tillater at anmeldelser av feministisk teori og filosofi holder et så lavt nivå.

kvinnereisen.jpg

Kommentar til Tarjei Skirbekk

av Audun Lindholm

Birgitte Huitfeldt Midttuns bok Kvinnereisen gir et lett tilgjengelig riss av mangfoldet av samtidige retninger innen akademisk feminisme, gjennom intervjuer med tenkere som Judith Butler, Luce Irigaray, Toril Moi, Julia Kristeva, Camille Paglia, Hélène Cixous, Gayatari C. Spivak og Martha Nussbaum. Boken behandler et internasjonalt synlig filosofisk felt med betydelig akademisk og politisk aktivitet de siste tiårene, noe NRKs fagbokkritiker Tarjei Skirbekk underslår når han anmelder boken: Fra hva som later til å være et olympisk utsiktspunkt feller Skirbekk vage dommer i øst og vest, med en rekke påstander om feminisme som later til å tiltro seg selv objektivitet tross sviktende argumentasjon.

Allerede introduksjonen av bokens forfatter varsler tekstens nedlatende tone: “Hennes innledning og introduksjonsdeler til den enkelte tenker, vitner om at Huitfeldt Midttun har hatt stor interesse for feltet før hun i voksen alder tok en formell akademisk grad ved Universitetet i Oslo.” Den virkelige overraskelsen kommer imidlertid i anmeldelsens siste avsnitt. Skirbekk gir her Simone de Beauvoir en rettmessig plass som historisk betydningsfull skikkelse – men underkjenner samtidig tradisjonen hun har hatt slik innflytelse over. Konklusjonen er oppsiktsvekkende: “[Midttuns bok] gir en grei innføring i dagens feministiske tenkning [...]. Men en lesning av Det annet kjønn fra 1949 vil trolig gi bedre forutsetninger for personlig refleksjon og akademisk søken etter hva det vil si å være kvinne.”

Hvilken annet filosofisk diskurs vil en anmelder mene at det på denne måten er mulig å redusere til ett historisk verk? Ville man bli tatt alvorlig hvis man avsluttet en omtale av en bok om samtidig fransk filosofi ved heller å anbefale Sartre? Ville man med anstendigheten i behold kunne anmelde en samtidig innføringsbok i logikk ved å henvise leseren til en bok av Frege? Ville man beholdt jobben som kunstanmelder om man i en omtale av en bok med intervjuer med en vifte av dagens viktigste kunstkritikere gjespet frem en anbefaling av Gombrich?

Kort sagt: En anmeldelse av en lignende bok om et hvilket som helst tilsvarende felt, ville tatt for gitt at det aktuelle ordskiftet finnes og er det man har å forholde seg til. Man ville ikke feid det vekk til fordel for en anbefaling av én enkelt bok fra første halvdel av forrige århundre. En NRK-gjennomgang av den norske bokhøsten anno 2008, vil til sammenligning neppe konkludere med å henvise leserne til Hamsuns Paa gjengrodde stier (i likhet med Det annet kjønn utgitt i 1949).

Feministisk tankegods inntar i dag en selvfølgelig og markant plass både i akademia, litteraturen og den politiske debatten. Når man anmelder feministiske bøker i den norske rikskringkastingens kulturkanal, burde man ta for gitt at anmeldelsen inngår i en diskusjon som allerede eksisterer, og som man ikke trenger å legitimere eller introdusere før man begynner å ytre seg innenfor den. Skirbekk signaliserer derimot at feminisme er noe rart og eksternt og privat (merk formuleringen “vil trolig gi bedre forutsetninger for personlig refleksjon”), som ikke fortjener å behandles på lik linje med andre offentlige ordskifter. Midttuns prosjekt rekker så vidt å karakteriseres som “ambisiøst”, før det avskrives som “pompøst”: Anmelderen synes mer opptatt av banale rim enn av å bruke boken han har fått i hendene til å tenke.

Skirbekk fremstiller Midttuns bok som et innføringsverk stilet til en atomisert (kvinnelig) leserkrets, som er uvant med å tenke strukturelt, politisk, eller filosofisk, og som derfor må tilegne seg disse tenkerne gjennom personlige dannelseshistorier. En slik reaksjon er muligens forståelig når man ser på hvor stor plass private nykker og karriereakademisk skryt får i enkelte av intervjuene. Like fullt krever det kreativ eksegese å få noe meningsfullt ut av argumentet om at feministisk teori først og fremst er til for å fremme selvrealisering, og at det derfor ikke kan “si noe generelt” (som Skirbekk formulerer det, med en karakteristisk ubestemt vending). Og hva menes med påstanden om at “I dag knyttes ikke feministisk teori til historiske og sosiokulturelle strømninger som kvinnen er en del av”? Mer halvkvedet og misvisende enn dette blir neppe motstanden mot de lingvistisk-filosofiske strømningene innenfor samtidig feminisme – de Skirbekk med enda flere eksempler på depresiserende begrepsbruk kaller “den selvfokuserende lingvistisk[e] feminisme” og “et postmoderne selvrealiseringsprosjekt uten retning eller form”. Men paradoksalt nok har Skirbekk rett i én del av formuleringen: Feministisk teori angår ikke alene de historiske og sosiokulturelle strømninger som kvinner er en del av; den angår oss alle.

I innsirklingen av hva slags feminisme Skirbekk ønsker seg, får man ingen konsise meningsytringer, bare halvartikulerte utsagn av typen “å samle en individuell og allmenn tilnæring [sic] for slik å ta feministisk tenkning videre og ikke minst gjør den viktigere og mer tilgjengelig”. Man fornemmer at anmelderen forsøker å henspille på velkjente ståsteder i den pågående svenske debatten om queer-feminisme som konsumtilpasset livsstilsprosjekt, som visstnok skal være uforenelig med den tidligere kvinnebevegelsens mål om organisering, felles krav og likelønn (mer her og her). De mange kompliserte forholdene mellom teori, livspraksis, aktivisme og politikk kunne vært diskutert i forlengelsen av dette, men Skirbekks omtrentlig formulerte innsigelser hjelper oss neppe på vei, og henviser heller ikke til de eksisterende debattene.

En anmelder i NRK P2 har ikke som oppgave å presentere et crash course i feminisme som munner ut i en anbefaling av Det annet kjønn, når han skal levere en kritikk av en bok som Huitfeld Midttuns. I Skandinavia kan man lese om feminisme i avisene hver dag (også høyrekreftene er blitt kompromissløse feminister på sine gamle, anti-islamistiske dager), og de få prosentene av Norges befolkning som lytter til P2, kjenner til de Beauvoir fra før. De fortjener skarpere anmeldelser enn dette, fra anmeldere med en målsetning om å bidra til den aktuelle diskusjonen, ikke bare referere den diffust – for å konkludere med å forlate den.

Share:
  • Facebook
  • del.icio.us
  • Digg
  • Technorati