I helgen gjestet den amerikanske queerteoretikeren David L. Eng København i forbindelse med Foreningen for Kønsforskning sin årlige konferanse, som i år hadde temaet Hvidhed og andre majoriserende bevægelser. På konferansen holdt Eng en meget interessant forelesning med tittelen “Lawrence v. Texas and Whitness as Property”, fra hans kommende bok The Feeling of Kinship: Queer Liberalism and the Racialization of Intimacy.
David Eng tok her utgangspunkt i den amerikanske høyesteretts banebrytende avgjørelse i rettsaken “Lawrence v. Texas” fra 2003, som frikjente John Geddes Lawrence og Tyron Garner som var anklaget for sodomi, med den følge at sodomilovgivning ble avskaffet i USA. Rettsaken står som et landemerke i kampen for homoseksuelles rettigheter, og har gjentatte ganger blitt sammenlignet med historiske rettsaker som “Brown v. Board of Education” (1954) som dessegregerte skolesystemet i USA, og “Loving v. Virginia” (1967) som opphevede forbudet mot at sorte og hvite kunne gifte seg. Men som Eng påpeker er slike analogier ikke uproblematiske, av mange grunner. Spesielt fordi det lett kan fremstå som om spørsmålet om rase er noe som hører fortiden til, mens “queer liberalisme” er nåtidens kampsak. For, spør Eng, hva er det som må glemmes i “Lawrence v. Texas” for at fortellingen om fremgang og frihet for homoseksuelle kan fortelles? Svaret er ikke overraskende rase.
I sin forelesning ruller Eng opp bakgrunnen for at politiet i 1998 brøt inn i huset til Lawrence, der de fant ham i seksuell omgang med Garner - en sort mann. Politiet hadde nemlig blitt oppringt av en tredjepart i dette som viste seg å være et sjalusidrama, som hadde hevdet at “There is a nigger going cracy with a gun!” Det var denne stereotype fortellingen om en skytegal neger som hadde fått politiet til å reagere umiddelbart, og som førte til at de brøt seg inn i huset der de fant Lawrence og Garner i en “intim” situasjon.
Eng er interessert i hvordan det kan ha seg at denne saken som begynte som en rasistisk anklage uten hold i virkeligheten, endte opp med å bli vendepunktet for fremveksten av “queer liberalisme”. Svaret ligger blant annet i det faktum at rase og seksualitet har en lang historie for å bli tenkt separat - som to elementer som ikke har direkte med hverandre å gjøre. Engs analyse viser hvor tett disse to aspektene henger sammen - både historisk, teoretisk og kulturelt - og han viser nødvendigheten av å tenke interseksjonelt.
På mandag kunne man igjen oppleve David L. Eng i aksjon, på et åpent seminar på Københavns Universitet der han holdt forelesningen “The Art of Waiting: Queer Diasporas and The Book of Salt“. Med utgangspunkt i Monique Troungs roman The Book of Salt viste Eng også her hvordan “race can only appear as disappearing”.
Romanen er en litterær fantasi satt til husholdet til Alice B. Toklas og Gertrude Stein i Paris, der fortelleren er deres vietnamesiske kokk Binh. Troung har tatt utgangspunkt i en notis i Alice B. Toklas’ kokebok, der det fortelles i korte trekk om tiden med de uansvarlige, upålitelige men underholdende indokinesiske kokkene som paret måtte ta til takke med under krigen. The Book of Salt stiller på den måten ikke bare spørsmål til hva som har eller kunne ha skjedd i fortiden, men også hva vi egentlig kan vite om historien.
I Nina Trige Andersens fine artikkel “Race i farve-blindhedens tidsalder” i Information, kan man lese mer om Engs forelesning om queer diaspora, rasisme og glemsel i Monique Troungs The Book of Salt.
Mens vi venter på David L. Engs kommende bok, kan man jo i mellomtiden lese hans forløpige hovedverk, Racial Castration: Managing Masculinity in Asian America (2001).
