Trikster Blog

Below is a Call for Contributions for the important political festival and gathering Queeristan 2012 that takes place in Amsterdam between May 18 and 20 this year. Queeristan is said to be one of the central meeting places for anti-racist queer critique in the area. This year they have a “freaky” framework for the festival:

All the freaky people
make the beauty of the world
(Michael Franti)

With this message Queeristan is calling out whoever is interested in using freaking beauty to achieve a different queer politics. Together, let’s join forces in a festival that will take place in Amsterdam from May 18-20.

What is Queeristan? Certainly not a(nother) country. Behind it there is a nomadic collective of activists based in Amsterdam whose interests do not exactly rhyme with law&order, nor with setting up new borders. Nonetheless Queeristan is all about providing a space. Not only an autonomous space that dodges logics of profit and commercialization, but also a platform to both explore and counter the normative workings of gender and identity. A safe environment for queers and a factory of resistance. Our critique departs from the simple fact that buying “normalcy” in the guise of being either male or female, a Dutch or a foreigner, gay or straight, either one or the other, simply means to be disciplined by a choice made elsewhere, to be docile towards it, to keep your mouth and your eyes shut.

Although Queeristan strives to bring together all sorts of sexual outlaws, we do not want it to be another gay pride: we are not interested in using the beat of our music to celebrate the “integration” of just some queer lives whose skin color, citizenship, cultural and financial means are played as “assets” within a liberal democracy that trades rights as if it were a stock exchange. Instead Queeristan wants to be a festival where dissent unpredictably materializes and becomes shareable in a performance, in a workshop, but also in a work of art, or in partying all night long. There is no fixed formula for Queeristan. There is a togetherness based on affinity with political projects that focus on the body as the site where social aggregation and exclusion can be concretely addressed. Queeristan discerns the battlefield where a geopolitics of consumerism, migration, human rights is enforced. Queeristan resists.

Amsterdam becomes Queeristan the moment we recompose the space we inhabit to uncover the possibility of troubling our private, individual consumer identity. To start using our bodies and intersect the multiple layers of stories and practices that shape them as they tie them to one another. Therefore Queeristan is calling activists, artists, performers, queers to come up with proposals that aim at re-inventing the modes of encounter, feeling, and understanding our bodies and with interventions that seek to spatially short circuit and re-map Amsterdam beyond its neoliberal rhetoric of gay-friendliness and connect it to other places and struggles.

If Queeristan’s politics resonates with yours, come onboard and share the platform by joining the collective in our weekly meetings in preparation to the festival. Or, if you have exciting ideas for a workshop, a performance, an art exhibition, or other, original formats cooked up by your queer creativity: we are looking forward to receiving your proposals – being aware of the nasty logistic limits of time, space and money – to construct the festival that will form Queeristan this spring.

Please send all your inquires and proposals (max 500 words) to queeristan (at) gmail.com

Deadline for submissions is February, 29 2012.

On that freaky note – it is worth mentioning that the German artist and theorist Renate Lorenz’s long awaited book Queer Art – A Freak Theory is out in just a couple of weeks. 2012 is a freaky queer year indeed.

I helgen gjestet den amerikanske queerteoretikeren David L. Eng København i forbindelse med Foreningen for Kønsforskning sin årlige konferanse, som i år hadde temaet Hvidhed og andre majoriserende bevægelser. På konferansen holdt Eng en meget interessant forelesning med tittelen “Lawrence v. Texas and Whitness as Property”, fra hans kommende bok The Feeling of Kinship: Queer Liberalism and the Racialization of Intimacy.

David Eng tok her utgangspunkt i den amerikanske høyesteretts banebrytende avgjørelse i rettsaken “Lawrence v. Texas” fra 2003, som frikjente John Geddes Lawrence og Tyron Garner som var anklaget for sodomi, med den følge at sodomilovgivning ble avskaffet i USA. Rettsaken står som et landemerke i kampen for homoseksuelles rettigheter, og har gjentatte ganger blitt sammenlignet med historiske rettsaker som “Brown v. Board of Education” (1954) som dessegregerte skolesystemet i USA, og “Loving v. Virginia” (1967) som opphevede forbudet mot at sorte og hvite kunne gifte seg. Men som Eng påpeker er slike analogier ikke uproblematiske, av mange grunner. Spesielt fordi det lett kan fremstå som om spørsmålet om rase er noe som hører fortiden til, mens “queer liberalisme” er nåtidens kampsak. For, spør Eng, hva er det som må glemmes i “Lawrence v. Texas” for at fortellingen om fremgang og frihet for homoseksuelle kan fortelles? Svaret er ikke overraskende rase.

I sin forelesning ruller Eng opp bakgrunnen for at politiet i 1998 brøt inn i huset til Lawrence, der de fant ham i seksuell omgang med Garner – en sort mann. Politiet hadde nemlig blitt oppringt av en tredjepart i dette som viste seg å være et sjalusidrama, som hadde hevdet at “There is a nigger going cracy with a gun!” Det var denne stereotype fortellingen om en skytegal neger som hadde fått politiet til å reagere umiddelbart, og som førte til at de brøt seg inn i huset der de fant Lawrence og Garner i en “intim” situasjon.

Eng er interessert i hvordan det kan ha seg at denne saken som begynte som en rasistisk anklage uten hold i virkeligheten, endte opp med å bli vendepunktet for fremveksten av “queer liberalisme”. Svaret ligger blant annet i det faktum at rase og seksualitet har en lang historie for å bli tenkt separat – som to elementer som ikke har direkte med hverandre å gjøre. Engs analyse viser hvor tett disse to aspektene henger sammen – både historisk, teoretisk og kulturelt – og han viser nødvendigheten av å tenke interseksjonelt.

På mandag kunne man igjen oppleve David L. Eng i aksjon, på et åpent seminar på Københavns Universitet der han holdt forelesningen “The Art of Waiting: Queer Diasporas and The Book of Salt“. Med utgangspunkt i Monique Troungs roman The Book of Salt viste Eng også her hvordan “race can only appear as disappearing”.

Romanen er en litterær fantasi satt til husholdet til Alice B. Toklas og Gertrude Stein i Paris, der fortelleren er deres vietnamesiske kokk Binh. Troung har tatt utgangspunkt i en notis i Alice B. Toklas’ kokebok, der det fortelles i korte trekk om tiden med de uansvarlige, upålitelige men underholdende indokinesiske kokkene som paret måtte ta til takke med under krigen. The Book of Salt stiller på den måten ikke bare spørsmål til hva som har eller kunne ha skjedd i fortiden, men også hva vi egentlig kan vite om historien.

I Nina Trige Andersens fine artikkel “Race i farve-blindhedens tidsalder” i Information, kan man lese mer om Engs forelesning om queer diaspora, rasisme og glemsel i Monique Troungs The Book of Salt.

Mens vi venter på David L. Engs kommende bok, kan man jo i mellomtiden lese hans forløpige hovedverk, Racial Castration: Managing Masculinity in Asian America (2001).