That’s Revolting! Mattilda Bernstein Sycamore

January 28th, 2009


Mattilda Bernstein Sycamore (Photo: Jefferey Walls)

One of the great advantages with the Internet, is the possibility of following activists and artists in other side of the world. Unfortunately, it is an overt globalized Eurocentrism in such a statement and, of course, not all have the possibility of hooking up with others online, or silently following people as they write on their activities, their travels, their thoughts and actions.

For quite a while now, I have followed the activist writer Mattilda Bernstein Sycamore’s blog NOBODY PASSES, darling. Currently the blog has documented her experiences and meetings with people on her latest tour, presenting her new novel So Many Ways to Sleep Badly (City Lights, 2008).


It is inspiring to be a blog-companion, following Mattilda around the US, and picking her thoughts. For those who are not familiar with Sycamore’s work, she has been a seriously active activist based in San Francisco, taking part in groups such as ACT UP, Fed Up Queers, Gay Shame, and several other initiatives. In 2003, Mattilda published her first novel Pulling Taffy, and besides her own literary production, she has edited several books (and journals), such as Nobody Passes: Rejecting the Rules of Gender and Conformity, Dangerous Families: Queer Writing on Surviving and Tricks and Treats: Sex Workers Write About Their Clients. In other words, Mattilda is an active “critic and troublemaker”.

In 2004 Mattilda edited the important anthology That’s Revolting! Queer Strategies for Resisting Assimilation, published by Skull Press. In 2008, a new revised and expanded version of the book came out, and this is mandatory for everyone interested in queer activism, politics, and history. Here you can read on Gay Shame, Restroom Revolutionaries, Fed Up Queers, ACT UP, Gay Liberation Front, rural queer youth, sex workers, drugs and resistance, sex workers, critiques of straight (and gay) privilege, racism, assimilation, etc.


I have been thinking about this book lately, as the media in Scandinavia has written about the fight for gay marriage in California, following the Proposition 8, restricting the definition of marriage to opposite-sex couples only. In the coverings on the gay Prop.8-activism, there are never any mentionings of the far more radical activism criticising gay assimilation and marriage as an institution in the US. But activist initiatives resisting the normalization of queer existence deserves more attention, also across the Atlantic. And here Mattilda comes into the picture, as her writings and discussions on her blog and in her books are important, as they reach out wide with a strong and precise critical voice. In the introduction to That’s Revolting! Mattilda writes on gay marriage :

“If gay marriage is about protecting citizenship, whose citizenship is being protected? Most people in this country – especially those not born rich, white, straight, and male – are not full citizens. Gay assimilationists want to make sure they’re on the winning side in the citizenship wars, and this they see no need to prevent most people living in this country (and anywhere else) from exercising their supposed ‘rights’.”

Mattilda is not affraid to step on somebody’s toes, and she does an important job criticizing priveleges of all sorts. On her blog yesterday, she quoted herself from an interview she did with The Rumpus, and I think it is worth quoting this in length:

“Complacency isn’t a right, it’s a privilege. I’m interested in accountability and I’m interested in building a culture of defiance. I think it’s perfectly fine if people choose conventional life choices but it’s important to figure out a way to do the least damage rather than the most. We all make horrible compromises in order to survive in this monstrous world but the point is to make the fewest compromises possible, not to push everyone aside in order to grab any privilege we can get our hands on and then police the borders to keep out those who have less access. If the status quo is a rabid, militaristic, imperialist project camouflaged by the illusion of everyday normalcy, then yes, it’s definitely a problem if you’re a willful part of it.”

That’s something to think about folks! So now you are warned: Mattilda’s writing is out there, and it better be read and discussed more in Scandinavia too.

Queer methodologies roundtable in Stockholm

January 27th, 2009


There seems to be a growing interest in queer methodology as of lately. For instance, at the international conference Feminist Research Methods in Stockholm February 4-6, a two-day workshop session is dedicated to methodological questions in queer studies.

The workshop “Queer Methodologies, or How Do Queer Researchers Do Research?” (pdf.) is organized by The Queer Seminar at Stockholm University (Ingeborg Svensson, Fanny Ambjörnsson, Pia Laskar, Patrik Steorn). During the conference, approximately 20 presenters will discuss their different queer research methods.

For those who are not participating in the conference, there is an open roundtable discussion on Thursday February 5th at 09.00-10.30 at Stockholm University, entitled: “Queer Methodologies: Problems and possibilities”, including Kath Brown (moderator), Anu Koivunen, Mark Graham, Sara Edenheim, and Martin Berg. If you are in Stockholm during this time, remember to check out the social events program, “Queer Spaces”, that is open for everybody. See you there!

New issue of GJSS on queer methodologies

January 26th, 2009


In the end of December, a new issue of Graduate Journal of Social Science was released online: Queer Studies: Methodological Approaches. The issue is edited by the graduate students Robert Kulpa and Mia Liinason, and it includes a wide variety of articles on newer tendencies in queer studies.

In relation to Trikster, an article of special interest is Judith Halberstam’s text “The Anti-Social Turn in Queer Theory” (pdf). This was the paper Halberstam presented when Trikster interviewed her in 2007.  After being published in a short version in PMLA (Vol. 121, No. 3, May 2006), it is great to finally read the paper in full text. In this extended version of her argument, Halberstam discusses the anti-social thesis as developed by Leo Bersani in Homos (1996) and Lee Edelman in No Future (2004), criticizing their focus upon a small white gay male archive, and their disregard for the “far less liberal tradition of homophilia” that is connected to this anti-social tradition. Taking on Sex Pistols’s “God Save the Queen” and their refusal of futurity, Halberstam argues for a more political and eccentric genealogy of the politics of negativity, discussing the work of Jamaica Kinkaid, Valerie Solanas, Yoko Ono, and others. Halberstam urges us to “embrace a truly political negativity”, and thereby, as Kinkaid has formulated it, “make everyone a little less happy.”

Other articles in GJSS that may be of special interest for Trikster-readers are Tiina Rosenberg’s text “Locally Queer. A Note on the Feminist Genealogy of Queer Theory” (pdf.) on the use and deployment of the English term “queer” in a Swedish context; and the Danish queer activist academic Liv Mertz’s text “’I am what I am?’? Toward a Sexual Politics of Contingent Foundations” (pdf.), discussing queer activism in Denmark, with a focus on Enhedslistens Queerudvalg.

Read all the articles in GJSS here.

Ofte stillede spørgsmål: Julegavetips?

December 14th, 2008

Hva skal du gi din venn / “venn” / partner in crime / elsker(inne) / kjæreste / mor / oldefar til jul?

Hvis du spør Trikster om et queert julegavetips er svaret enkelt: Christian Yde Frostholms bok Ofte Stillede Spørgsmål som kan bestilles fra Afsnit P for bare 100 kr!


Afsnit P kan man lese bokens første sider, og dette er hva noen anmeldere har skrevet om denne lille frekke, morsomme og tankevekkende diktsamlingen:

“Christian Yde Frostholm har »signeret« den første (og sidste?) danske samling af google-poesi, som er lige så cool, som den er satanisk, som den er melankolsk. (…) Så rigt og virtuost og fuldtonende gennemspiller Yde Frostholm Google- og surf-digtets muligheder, at man får den forunderlige oplevelsen af en hel genres simultane start, fuldendelse, kulminination og afslutning: Det var i ét netværkende flash det! Hvilket det selvfølgelig ikke er, men hold op, hvor håbefulde googlere og surfere skal gøre sig umage nu.”

– Lars Bukdahl i Weekendavisen.

“Christian Yde Frostholms nye bog er forbløffende vellykket – skarpt sat i værk, underholdende og rørende. (…) Christian Yde Frostholm har gennemført sin konceptuelle øvelse til UG med kryds og slange”.

– Tue Andersen Nexø i Information.

“Der er mange perler i denne vigtige bog – køb den straks!”

– Peter Stein Larsen i Kristeligt Dagblad.

Queere pepperkaker og annet julesnacks

December 13th, 2008

Nå har også Trikster begynt å merke at julen nærmer seg. Her er noen tips til deg som allerede er sliten av julebord, stresset av gavepress, og som rett og slett ikke orker stappe i deg kjærnefamiliært bakverk en gang til:


Hvis du oppholder deg i Oslo-området kan du fortsatt rekke kakebakearrangement “Queer pepperkaker – er pepperkakeformen din for trang?” på Blitz kl. 14 i dag. Mens deigen eltes og kakene stekes kan man kanskje få svar på spørsmål som, “hvorfor har ikke pepperkakekonen hatt? Og hvorfor har ikke pepperkakemannen kjole?” Det er bare å ta kjevlen under armen å komme seg ned til Blitzhuset i Pilestredet 30c. Arrangementet er for “alle som liker pepperkaker, forming og dekorering og som godt kan være med på en diskusjon om pepperkakeformene våre er for trange”.


For dem som sliter med økonomien i disse finanskrisedager har nettgalleriet Afsnit P laget en “pengeløs gavekalender”, som hver dag i desember har bydd på overraskende gleder fra nettet. Bak den første luken skjulte det seg en gratis nedlastbar kunstbok av David Bellingham, og deretter har vi blitt presentert for alt fra Christine Wilks interaktive poetisk systue, til en godt gjemte kunstutstillinger. Det forløpige høydepunktet i Trikster-sammenheng er nok luke 8 som inneholdt de fantastiske “grønne pornofilmene” av og med Isabella Rossellini! Har du ikke hørt om Green Porn allerede, så er det på høy tid…


Og når jeg først er inne på julekalendre, er “homo-julekalender-soap-føljetonen” – jul på det gamle datingsite også et lite daglig lyspunkt i disse mørke stunder. Hvis du ikke har fulgt med fra første luke – der Niels kaster ut sin utroe kjæreste Anders, og går en singel juletid i møte – så kan man se alle episodene så langt her. Det er STOP AIDS i Danmark som står bak hjemmesiden, som foruten kalendersåpeoperaen også inneholder et stor ordbok over homolingo, og informasjon om hvordan man kan ha sikker og god sex i høytiden…

Debatt: Anmeldelser av feministisk teori og filosofi

December 8th, 2008

Filosofen Frode Nyengs kritiske anmeldelse i Morgenbladet 05.12.08 av den nyutgitte antologien Kjønnsteori har ført til debatt på nettforumet Nyengs manglende interesse for kjønnsteori er et uttalt premiss for anmeldelsen og et av spørsmålene som kom opp i nettdebatten var “om ikke et minstemål av kjønnsteoretisk kunnskap være på plass før man setter i gang og anmelder en lærebok i kjønnsforskning”. Debatten har klare paralleller til diskusjonen som gikk tidligere i år på i kjølvannet av Tarjei Skirbekks anmeldelse på NRK av Birgitte Huitfeldt Midttuns da nylig utgitte intervjubok Kvinnereisen – Møter med feminismens tenkere. Trikster henter her opp igjen noen av poengene fra denne debatten for å sette fokus på hvorfor mediene tillater at anmeldelser av feministisk teori og filosofi holder et så lavt nivå.


Kommentar til Tarjei Skirbekk

av Audun Lindholm

Birgitte Huitfeldt Midttuns bok Kvinnereisen gir et lett tilgjengelig riss av mangfoldet av samtidige retninger innen akademisk feminisme, gjennom intervjuer med tenkere som Judith Butler, Luce Irigaray, Toril Moi, Julia Kristeva, Camille Paglia, Hélène Cixous, Gayatari C. Spivak og Martha Nussbaum. Boken behandler et internasjonalt synlig filosofisk felt med betydelig akademisk og politisk aktivitet de siste tiårene, noe NRKs fagbokkritiker Tarjei Skirbekk underslår når han anmelder boken: Fra hva som later til å være et olympisk utsiktspunkt feller Skirbekk vage dommer i øst og vest, med en rekke påstander om feminisme som later til å tiltro seg selv objektivitet tross sviktende argumentasjon.

Allerede introduksjonen av bokens forfatter varsler tekstens nedlatende tone: “Hennes innledning og introduksjonsdeler til den enkelte tenker, vitner om at Huitfeldt Midttun har hatt stor interesse for feltet før hun i voksen alder tok en formell akademisk grad ved Universitetet i Oslo.” Den virkelige overraskelsen kommer imidlertid i anmeldelsens siste avsnitt. Skirbekk gir her Simone de Beauvoir en rettmessig plass som historisk betydningsfull skikkelse – men underkjenner samtidig tradisjonen hun har hatt slik innflytelse over. Konklusjonen er oppsiktsvekkende: “[Midttuns bok] gir en grei innføring i dagens feministiske tenkning […]. Men en lesning av Det annet kjønn fra 1949 vil trolig gi bedre forutsetninger for personlig refleksjon og akademisk søken etter hva det vil si å være kvinne.”

Hvilken annet filosofisk diskurs vil en anmelder mene at det på denne måten er mulig å redusere til ett historisk verk? Ville man bli tatt alvorlig hvis man avsluttet en omtale av en bok om samtidig fransk filosofi ved heller å anbefale Sartre? Ville man med anstendigheten i behold kunne anmelde en samtidig innføringsbok i logikk ved å henvise leseren til en bok av Frege? Ville man beholdt jobben som kunstanmelder om man i en omtale av en bok med intervjuer med en vifte av dagens viktigste kunstkritikere gjespet frem en anbefaling av Gombrich?

Kort sagt: En anmeldelse av en lignende bok om et hvilket som helst tilsvarende felt, ville tatt for gitt at det aktuelle ordskiftet finnes og er det man har å forholde seg til. Man ville ikke feid det vekk til fordel for en anbefaling av én enkelt bok fra første halvdel av forrige århundre. En NRK-gjennomgang av den norske bokhøsten anno 2008, vil til sammenligning neppe konkludere med å henvise leserne til Hamsuns Paa gjengrodde stier (i likhet med Det annet kjønn utgitt i 1949).

Feministisk tankegods inntar i dag en selvfølgelig og markant plass både i akademia, litteraturen og den politiske debatten. Når man anmelder feministiske bøker i den norske rikskringkastingens kulturkanal, burde man ta for gitt at anmeldelsen inngår i en diskusjon som allerede eksisterer, og som man ikke trenger å legitimere eller introdusere før man begynner å ytre seg innenfor den. Skirbekk signaliserer derimot at feminisme er noe rart og eksternt og privat (merk formuleringen “vil trolig gi bedre forutsetninger for personlig refleksjon”), som ikke fortjener å behandles på lik linje med andre offentlige ordskifter. Midttuns prosjekt rekker så vidt å karakteriseres som “ambisiøst”, før det avskrives som “pompøst”: Anmelderen synes mer opptatt av banale rim enn av å bruke boken han har fått i hendene til å tenke.

Skirbekk fremstiller Midttuns bok som et innføringsverk stilet til en atomisert (kvinnelig) leserkrets, som er uvant med å tenke strukturelt, politisk, eller filosofisk, og som derfor må tilegne seg disse tenkerne gjennom personlige dannelseshistorier. En slik reaksjon er muligens forståelig når man ser på hvor stor plass private nykker og karriereakademisk skryt får i enkelte av intervjuene. Like fullt krever det kreativ eksegese å få noe meningsfullt ut av argumentet om at feministisk teori først og fremst er til for å fremme selvrealisering, og at det derfor ikke kan “si noe generelt” (som Skirbekk formulerer det, med en karakteristisk ubestemt vending). Og hva menes med påstanden om at “I dag knyttes ikke feministisk teori til historiske og sosiokulturelle strømninger som kvinnen er en del av”? Mer halvkvedet og misvisende enn dette blir neppe motstanden mot de lingvistisk-filosofiske strømningene innenfor samtidig feminisme – de Skirbekk med enda flere eksempler på depresiserende begrepsbruk kaller “den selvfokuserende lingvistisk[e] feminisme” og “et postmoderne selvrealiseringsprosjekt uten retning eller form”. Men paradoksalt nok har Skirbekk rett i én del av formuleringen: Feministisk teori angår ikke alene de historiske og sosiokulturelle strømninger som kvinner er en del av; den angår oss alle.

I innsirklingen av hva slags feminisme Skirbekk ønsker seg, får man ingen konsise meningsytringer, bare halvartikulerte utsagn av typen “å samle en individuell og allmenn tilnæring [sic] for slik å ta feministisk tenkning videre og ikke minst gjør den viktigere og mer tilgjengelig”. Man fornemmer at anmelderen forsøker å henspille på velkjente ståsteder i den pågående svenske debatten om queer-feminisme som konsumtilpasset livsstilsprosjekt, som visstnok skal være uforenelig med den tidligere kvinnebevegelsens mål om organisering, felles krav og likelønn (mer her og her). De mange kompliserte forholdene mellom teori, livspraksis, aktivisme og politikk kunne vært diskutert i forlengelsen av dette, men Skirbekks omtrentlig formulerte innsigelser hjelper oss neppe på vei, og henviser heller ikke til de eksisterende debattene.

En anmelder i NRK P2 har ikke som oppgave å presentere et crash course i feminisme som munner ut i en anbefaling av Det annet kjønn, når han skal levere en kritikk av en bok som Huitfeld Midttuns. I Skandinavia kan man lese om feminisme i avisene hver dag (også høyrekreftene er blitt kompromissløse feminister på sine gamle, anti-islamistiske dager), og de få prosentene av Norges befolkning som lytter til P2, kjenner til de Beauvoir fra før. De fortjener skarpere anmeldelser enn dette, fra anmeldere med en målsetning om å bidra til den aktuelle diskusjonen, ikke bare referere den diffust – for å konkludere med å forlate den.

Maskulinismens offersang: Svar til Arnt Folgerø

November 26th, 2008

Under overskriften ”Intetkjønnssamfunnet”  i Aftenposten 15.11.08, angriper journalist Arnt Folgerø “queer-bevegelsen” som han hevder har fått innpass i både “forvaltningen, mediene og i rettsvesenet” med sin kamp om å “renske bort” mannlig heteroseksualitet i forsøket på å skape et sex- og kjønnsløst samfunn. Folgerø nevner ingen navn på hvem som utgjør denne tilsynelatende ekstremistiske “queer-bevegelsen”, men som redaktør for det nordiske nettidsskriftet Trikster – Nordic Queer Journal føler jeg meg kallet til å svare på tiltale. Jeg kjenner meg ikke igjen i verken Folgerøs samfunnsdiagnose eller hans forestillinger om “queer-bevegelsen”.

La meg først oppklare en utbredt feiloppfatning av queer-teori og -aktivisme som Folgerø ukritisk reproduserer – sammenblandingen av heteroseksualitet og heteronormativitet. Et sentralt element i queer-teori har nemlig vært nyanserte kritikker av heteronormativitet, altså, den måten spesifikke former for heteroseksuelle begjær og livsførsler privilegeres innenfor juridiske, økonomiske, politiske og kulturelle rammeverk. Når Folgerø betegner queer-bevegelsenes kamp som et angrep på mannlig heteroseksualitet i seg selv, blander han altså kortene. Det er ikke folks seksuelle praksis som er det sentrale her, men derimot at definisjonsmakten over hva som er naturlig og sant har tatt utgangspunkt i den hvite heteroseksuelle mannen.

I Folgerøs kronikk finner man et treffende eksempel på dette i hans argumentasjon for at menn undertrykkes av statsapparatet. I sin gjenfortelling av saker hvor menn har blitt anklaget for å fornærme eller antaste kvinner, stiller Folgerø seg uforstående. Sett fra hans perspektiv representerer disse hendelsene nemlig ingen fornærmelser – snarere tvert i mot. For kvinner må da tåle å bli befølt og klådd litt på – mot deres egen vilje – ettersom dette er et uttrykk for menns uskyldige og naturlige “paringstrang”. At kvinnene derimot ikke opplever dette som verken uskyldig eller naturlig, synes irrelevant. I Folgerøs argumentasjon er ikke deres synspunkt viktig. Her er kvinnene kun eksempler på hvordan det norske lovverket motarbeider menns naturlige behov.

Jeg er uenig. For det første fordi jeg ikke er interessert i å bli tilskrevet en slik primitiv og særdeles fordummende forståelse av mannlighet som Folgerø opererer med. Forestillingen om at menn må få leve ut deres “naturlige parringstrang” og derfor ha frihet til å la pikkhodet styre, er ikke bare en dum, men også potensielt sett farlig argumentasjon, ettersom det risikerer å legitimere at menn forgriper seg på andres kropper. Alle skal ha rett til å bestemme over egen kropp, og mannens “uskyldige naturlige trang” er selvsagt illegitim når den går på bekostning av andres selvbestemmelsesrett.

For det andre er Folgerøs paranoide forestillinger om at queer-bevegelsen legitimerer myten “om at det bor en voldtektsforbryter i en hver mann” mest av alt beskrivende for hans egen retorikk. For det er Folgerø selv som reduserer mannen til å være et kåt og potensielt sett farlig dyr – et velkjent utgangspunkt for forestillingen om menn som voldtektsforbrytere. Men er det ikke denne stereotypiseringen av menn og heteroseksualitet vi bør bekjempe?

Folgerø avslutter sin kronikk med en beskrivelse av den queer-teoretiske kritikk av kjønn- og identitetskategorier. Men her har han tydeligvis misforstått hva kritikken dreier seg om. De queer-bevegelsene jeg er i kontakt med arbeider ikke ut i fra et “likhetskrav” som vil skape ”mennesket uten kjønn, intetkjønnet”. Kritikken av hvordan våre forståelser av kjønn og seksualitet er kulturelle konstruksjoner som ikke kan reduseres til noe essensielt eller naturlig, tar nemlig utgangspunkt at vi alle er radikalt forskjellige. Språket innfanger ikke disse forskjellighetene med kategorier som “mann” og “kvinne”, “homoseksuell” og “heteroseksuell”. Hvis Folgerø hadde satt seg inn i den queer-teoretiske kritikken ville han sett eksempler på dette.

Folgerøs kronikk skriver seg inn den etter hvert utbredde forestillingen om at “den norske mannen” er i krise – en krise som den store stygge Feminismen og dens uregjerlige følgesvenn Queer-bevegelsen er årsak til. Hans fremstilling av mannen som offer minner om det den britiske kulturforskeren Richard Dyer kaller “me-too-ism”, nemlig fenomenet at hvite, vestlige heteroseksuelle menn hevder at også de er undertrykte i dagens samfunn. Jeg er enig med Folgerø i at det er viktig å diskutere forholdet mellom makt, kjønn og seksualitet. Men den maskulinistiske posisjonen han inntar, ved å kjempe for (noen) menns rettigheter på bekostning av andres rettigheter er ikke veien frem.

Mathias Danbolt
Redaktør for Trikster – Nordic Queer Journal

(Sendt til Aftenposten, men ikke publisert pga. plassmangel.)

Ny bok: Kjønnsteori

November 23rd, 2008


På norsk har man lenge savnet grundige introduksjonsbøker til kjønnsteori. I 2006 kom et bud i form av Jørgen Lorentzen og Wenche Mühleisens lærebok Kjønnsforskning, og i forrige uke lanserte en gruppe forskere med tilknytning til Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen boken Kønnsteori – en stor og grundig introduksjonsbok til det kjønnsteoretiske feltet.

Kjønnsteori er tenkt som en “presentasjon av hva som er særegent ved de enkelte tilnærmingsmåtene og teoretikerne [innenfor kjønnsteori], og hva som gjør kjønnsteori til et eget felt”. Boken er derfor bygget opp av korte kontekstualiserende tekster til emner som f.eks. “Psykoanalytisk tilnærming” og “Seksualitetsteori og skeiv teori”, med påfølgende presentasjoner av relevante teoretikere innenfor området. I løpet av boken blir ikke mindre enn 35 kjønnsforskere presentert, og her finner man både kapitler om kanonisert figurer som Simone de Beauvior, og om nåtidens store navn som Luce Irigaray, Gayatari Chakravorty Spivak, Chandra Talpade Mohanty, Judith Butler og Judith Halberstam. Men det er også tekster om noen kanskje litt mindre kjente – med særdeles interessante – forskere som f.eks. bell hooks og Joan Copjec.

Det er hele syv Bergen-baserte forskere som har redigert boken: Ellen Mortensen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson. Dette kollektivet er også blant bokens sentrale bidragsytere, men på skribentlisten finner man også tidligere Trikster-redaktør Fredrik Langeland, med en artikkel om Raewyn Connell. God lesning!

Jenter som kommer

November 22nd, 2008


I Trikster #2 stilte Tatjana Laursen og Sissela Segergren spørsmålet til om sex er fantastisk i møte med den svenske boken Stora sexboken for tjejer som har sex med tjejer (2007). Nå har Ida Jackson og Maren Kristiane Solli utgitt den første norske sexhåndboken for jenter med tittelen Jenter som kommer. Gratulerer!

Jenter som kommer skal være både en “nytelsesbok og en actionbok”, og med et uttalt queer perspektiv forklarer og guider Ida og Maren leseren gjennom ulike aspekter av jentesex. Her beskrives onani, BDSM, dildoer, orgasmer – you name it – og boken avsluttes med et feministisk “pulepolitisk manifest”!


(Ida Jackson og Maren Kristiane Solli)

Et intervju i Dagbladet før boken ble lansert skapte debatt på forskjellige feministiske blogger, og for å klargjøre sine meninger som Dagbladet i kjent stil hadde redigert og forenklet, har forfatterne nå publisert det politiske grunnlaget for boken på Ida Jacksons (a.k.a. Virrvarr) kritikerroste blogg Revolusjonært roteloft.

På bloggen presenterer de bakgrunnen for bok på en fin måte, og påpeker at “hovedmålsetningnen med boka vår er å få jenter til å komme. Ja, vi mener orgasme er viktig”. Men Jenter som kommer er langt fra en bok som legger seg i forlengelse av damebladenes orgasmepress. Snarere har de skrevet boken for at de “jentene som vil komme, skal få informasjonen og tipsene til å få orgasme.” Og i motsetning til mange andre sexhåndbøker har de inkludert et kapittel med tittelen “Når sex gjør vondt” ettersom de ikke ville “skrive om sex som et ‘hipphurra, alle synes dette er lett og bra’, når minst en av ti jenter har virkerlige vonde opplevelser bak seg i en seksuell kontekst. Halve boka er satt av til den politiske siden av jenter og seksualitet.”

Vi får håpe at boken kan generere fornuftige og bra queerfeministiske diskusjoner om sex, seksualitet og kjønn i Norge. Det trengs!

Judith Butler on Obama

November 18th, 2008


In the blogosphere a recent text by Judith Butler entitled “Uncritical Exuberance?” circulates. The text will supposedly be published in The Nation soon, but luckily it is online already for us to read.

Butler’s analysis of the political situation in the US after the election of Obama is an interesting read, and it has already created quite a discussion on different blogs. Butler’s article criticizes the idea of the election of Obama as a “redemption” – saving the US from all its ills. She rightly reminds us about the almost unavodiable disapointments we might get from the new president. She asks:

“To what consequences will this nearly messianic expectation invested in this man lead? In order for this presidency to be successful, it will have to lead to some disappointment, and to survive disappointment: the man will become human, will prove less powerful than we might wish, and politics will cease to be a celebration without ambivalence and caution; indeed, politics will prove to be less of a messianic experience than a venue for robust debate, public criticism, and necessary antagonism. The election of Obama means that the terrain for debate and struggle has shifted, and it is a better terrain, to be sure. But it is not the end of struggle, and we would be very unwise to regard it that way, even provisionally. We will doubtless agree and disagree with various actions he takes and fails to take. But if the initial expectation is that he is and will be “redemption” itself, then we will punish him mercilessly when he fails us (or we will find ways to deny or suppress that disappointment in order to keep alive the experience of unity and unambivalent love).”

On the online journal epicp, Dan S. Wang is sceptical to Butler’s critique of the optimism that has followed the election of Obama. In “A Response to Judith Butler: Working on Optimism” he sees the current optimism as a starting point for a new intensification in grass-root work on the left, while asking “if the primary job of critical theoreticians [like Butler is] to poke holes in our optimism, our satisfaction, our good feelings? Even if the exuberance has run its short course and rendered the question moot, I still answer, no, not as an end in itself, or as a precondition for further political work.”

Drama Queens and Text Fukkers

November 15th, 2008


Yesterday, as a part of the documentary film festival CPH:DOX in Copenhagen, the artists Michael Elmgreen and Ingar Dragset presented their theatre/film piece Drama Queens (2007), where different well-known modernist and contemporary sculptures play the leading parts. The play starts with some quite distressed sculptures, not comfortable of being removed from the white cube and put on stage in the black box of the theatre.

During the 45 minute performance, the overtly fallic and quite angry Untitled (by Ulrich Rückriem) meets the somewhat depressed and sulky Walking man (by Giacometti), while the chatty girl Elegy III (by Barbara Hepworth) get a slight crush on Cloud Shepherd (by Jean Arp). The hipster Rabbit (by Jeff Koons) wants to disco, while Four Cubes (by Sol Le Witt) resites theoretical statements. Suddenly a Brillo box enters the scene and all agree that it is quite queer…

While Elmgreen and Dragset’s Drama Queens represents a funny take on the art historical discourse on sculpture – from modernist seriousness to postmodernist (neo)pop – the Norwegian artist group Text Fukkers (Marte Hodne Haugen, Marthe Wathinsen, Espen Lomsdalen) takes this several steps further in their fantastic performance-lecture on “Minimalism and the Rethoric of Power”. Enjoy! (and thanks to Claws Talks for the link)

Ofte stillede spørgsmål

October 17th, 2008


I dag utkommer Christian Yde Frostholms nye diktsamling Ofte stillede spørgsmål på Afsnit P forlag.

Boken tar utgangspunkt i hvordan vi skriver om oss selv – og andre – i det offentlige rommet som heter internett. Som det står i pressemeldingen: “Digtene udforsker hvordan informationsteknologien påvirker den menneskelige identitet og selvforståelse. Teksterne er på samme måde som nettet komponeret i et flow af stort og småt, poesi, komik og gru, stemmer og i særdeleshed spørgsmål. Især er det kærligheden, kønnet og seksualiteten, der kredses om.”

Det er en ganske så queer virkelighet vi taes med inn i i Ofte stillede spørgsmål. Nettet er kjent for å være et rom der man kan iscenesette og utprøve forskjellige identiteter, men det er også et sted der usikkerhet blottlegges. I Ofte stillede spørgsmål møter vi både tøffe, forvirrede, og sarte personligheter som stiller spørsmål til det meste. Om sex, kropp, kjønnsroller, religion og kjæledyr, for blott nevne noen av temaene boken kommer innom. Det er morsomt og tankevekkende å bevege seg gjennom bokens iscenesettelse av språkføringen på nettet – fra chattesider for dyrevenner til datingsider for karrierefolk…

Ofte stillede spørgsmål er Christian Yde Frostholms 11. bok, og legger seg i forlengelse av hans to siste diktsamlinger, Mellem stationerne (Borgen 2000) og Afrevne ord (Borgen/Afsnit P 2004), som på forskjellige måter forholder seg til oppsnappede fragmenter og lydbilder i byrommet.

På Afsnit P kan man både lese de første sidene av Ofte stillede spørgsmål, og kjøpe et eksemplar. God leselyst!


September 30th, 2008


I disse dager lanseres boken Pittstim – en antologi om pissbomber, skogsporr och kärlek i Sverige – en bok som med et vink til den snart ti år gamle klassikeren Fittstim, fokuserer på unge menns opplevelser i dagens samfunn.

I følge forlagets beskrivelse har Inti Chavez Perez og Zanyar Adami laget en antologi om “knullhets och genuspiller, om otrohet och slagsmål”: I boken forteller 15 gutter “sanningen om vad de gjort och varför. Killar som inte vill vara några goda förebilder men försöker vara ärliga om sånt som killar inte gärna pratar om”.

I boken skriver redaktørene sammen med 15 andre men om hvordan det er å være mann i dag, og boken legger seg dermed tilsynelatende i forlengelse av den lange rekken antologier som tematiserer hverdagens kjønnskrig. Etter Fittstim kom det en rekke feministiske utgivelser om hvordan det er å ha kvinnelige kroppstegn i dagens samfunn, f.eks. norske Råtekst (1999) og Rosa Prosa (2006), danske Nu er det nok. Så er det sagt (2000) og De Røde Sko – Feminisme Nu (2002) og i Sverige senest i Könskrig (2007). Men Pittstim er i følge redaktørene ingen eksplisitt feministisk bok, men som de sier i et intervju i Klassekampen, “Vi står ikke i noe motsetningsforhold til feminismen, som grunnleggende står for likestilling i samfunnet. Men dette er ikke en ideologisk bok, som Fittstim, men en praktisk bok. Vi vil ikke avskrekke noen ved å kalle den feministisk, forklarer Adami.”

Unge menns opplevelser av kjønn har tidligere blitt diskutert i blant annet den danske antologien Pikstormerne (2000), og sjangeren er etter hvert velkjent. Og det gjenstår derfor å se om Pittstim-redaktørene klarer å sette i gang en debatt om stillheten rundt mannsrollen (?), som redaktørene uttaler til SvD er bokens målsetning. Redaktørene har ønsket å representere “alle typer gutter”, og tror boken vil treffe både “nerdegutter, sportsgutter og høyregutter”. Men spørsmålet er om deres noe ensidige fokus på “vanlige gutters” erfaringer og opplevelser gir boken mindre slagkraft. I hvertfall er dette en av Fittstim-skribentene Carolina Ramqvists kritikk av boken, som hun synes er “för erfarenhetsbaserad och teorifiendtlig. De ämnen som behandlas behöver fortfarande politiseras mer, annars blir det för lågt i tak”. Det er i hvert fall et relevant spørsmål i et kulturfelt som hungrer etter personlige og intime berettelser…


Redaktørene av Pittstim Inti Chavez Perez og Zanyar Adami [foto: Linda Forsell].

Birger Angvik: Høyr meg! Sjå meg!

September 29th, 2008


Birger Angvik, professor i latinamerikastudier ved Universitetet i Bergen, har nylig utgitt boken Høyr meg! Sjå meg! Forteljekunst frå Cuba og Mexico 1950-2000.

Boken skriver frem en alternativ latinamerikansk litteraturhistorie, og fokuserer på stemmer som kom i skyggen av de kjente “Boom”-forfatterne på 1960- og 1970-tallet som Julio Cortázar i Argentina, Carlos Fuentes i Mexico, Mario Vargas Llosa i Peru, og Gabriel García Márquez i Colombia. I Høyr meg! Sjå meg! skriver Angvik om forfatterene som falt utenfor denne kanoniserte heteroseksuelle historien, og han konsenterer seg derfor om kubanske homoseksuelle forfattere (Reinaldo Arenas, Calvert Casey, José Lezama Lima, Virgilio Piñera, Severo Sarduy) og kvinnelige forfattere fra Mexico (heriblant Rosario Castellanos, Elena Garro, Elena Poniatowska).

Birger Angvik er kanskje mest kjent i Norge for sin biografi om Oscar Wilde, men gjennom årene har et stort publikum kunnet få innblikk i hans viten om latinamerikansk litteratur og forholdet mellom litteratur, kjønn og seksualitet i hans mange artikler og bokutgivelser på norsk, engelsk og ikke minst spansk.

En av forfatterne som Angvik diskuterer i Høyr meg! Sjå meg! er den kontroversielle kubanske forfatteren Reinaldo Arenas. En forfatter han tidligere har skrevet om i den interessante og meget gode artikkelen om aids og litteratur, ”Form, which is the birth of passion, is also the death of pain” i antologien Kjærlighetssymposiet, (1997). Det skal bli en glede å lese mer om Arenas fra Angviks hånd, og Høyr meg! Sjå meg! synes å være en glimrende mulighet til å få større innblikk i latinamerikansk litteratur fra et kjønn- og seksualitetspolitisk perspektiv. I et intervju i På Høyden forteller Angvik følgende om prosjektet:

“Me påstår ofte i reine stereotypiar at dei underutvikla landa i Latin Amerika er diktatoriske. Me finn patriarkalske strukturar og hard machisme, sexisme, rasisme og homofobi der også. Men her i superdemokratiet Noreg vert alt som bryt med tradisjonelle normer brutalt har undertrykt, fortidd, fortrengt og ekskludert. Dei litterære arkiva i Noreg er svært fattige samanlikna med dei me finn i Latin-Amerika.”

Den 8. oktober er det boklansering for Høyr meg! Sjå meg!Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen kl. 14, der Angvik vil være til stede.

Trikster #2 is released

September 22nd, 2008


The second issue of the web magazine Trikster – Nordic Queer Journal is now online on

Trikster #2
is entitled “Querying Space” and focuses on the ways in which sexuality and gender is understood, enacted, and constructed through space. Through drawings, texts, images, and conversations Trikster focuses on the spatial politics of everyday life: the possibilities for walking or kissing safely in public, for finding a place to live, for traveling across borders. The contributions show the importance of fighting for a queerer space – on the streets, in the buildings that surround us, in the academy, as well as the political sphere.

In the issue art historian and AIDS-activist Douglas Crimp talks about the sexual geography of New York in the 1960s and 1970s; chris campe finds queer spaces in the in-betweens in her series of drawings from queer activist spaces; Katarina Bonnevier takes us into the famous author Selma Lagerlöf’s manor Mårbacka and shows how sexuality is inscribed into the architectural structures, while Tuula Juvonen and Pia Livia Hekanaho discuss the homophobic atmosphere in Finnish academia.

The issue also presents contributions from Mette Buchardt, Mathias Kryger Hansen, Suzanne van Rossenberg, Elin Emil Sandström Lundh and Christoph Emmanuelle Fielder, Tatjana Laursen and Sissela Segergren, and Dorthe Staunæs.

Trikster – Nordic Queer Journal is a multilingual web magazine, edited by Mathias Danbolt. Trikster releases three issues a year, and is supported by The Freedom of Expression Foundation, Oslo, Nordic Culture Fund, and Center for Women’s and Gender Studies, University of Bergen. For more information, visit or contact Mathias Danbolt at / +45 41 15 16 13.


Trikster #2 er lansert

Trikster – Nordic Queer Journal lanserer i dag sitt andre nummer på

Trikster #2 har tittelen “Querying Space” og stiller spørsmål til hvordan kjønn og seksualitet forståes, konstrueres og utfolder seg i og gjennom rom. Med tekster, tegninger, bilder og samtaler ønsker Trikster å rette oppmerksomheten mot hverdagslivets romlige politikk: mulighetene vi har for å bevege oss fritt i offentligheten, for å finne et sted å bo, for å reise på tvers av grenser. Bidragene i nummeret viser betydningen av å kjempe for et mer queert rom – på gaten, i bygningene rundt oss, innenfor akademia og i den politiske sfæren.

I nummeret forteller blant annet den amerikanske kunsthistorikeren og aids-aktivisten Douglas Crimp om den seksuelle geografien i New York på 1960-70-tallet i miljøet rundt Andy Warhol. Katarina Bonnevier fører oss inn i Selma Lagerlöfs herregård Mårbacka, og viser hvordan det seksuelle dramaet som utspilte seg mellom forfatteren og hennes to elskerinner er innskrevet i bygningens arkitektur. Mathias Kryger Hansen tar oss med på cruising i Ørstedsparken i København gjennom en diskusjon av kunstneren Lasse Laus prosjekter om å skape private erotiske rom i offentligheten.

Utover dette inneholder nummeret bidrag fra Mette Buchardt, chris campe, Tuula Juvonen og Pia Livia Hekanaho, Suzanne van Rossenberg, Elin Emil Sandström Lundh og Christoph Emmanuelle Fielder, Tatjana Laursen og Sissela Segergren, og Dorthe Staunæs.

Trikster er et flerspråklig, gratis webmagasin som utkommer tre ganger i året. Trikster redigeres av Mathias Danbolt, og er Støttet av Fritt Ord, Nordisk Kulturfond og Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen. For ytterligere informasjon, besøk oss på eller kontakt Mathias Danbolt på / +45 41 15 16 13.

The Nights and Days of Tribades

September 2nd, 2008


Monday September 8th is the first day of the annual Nights and Days of Tribades week in Helsinki. This is the 9th time they arrange this “Lesbian, Bisexual and Transgender Culture Festival”, with films, performances, discussions, concerts and parties.

The program for the festival is now online, and they promise that it will be a week of cultural events “ranging from extravagant occasions to more prosaic discussions, presented critically, experimentally, monumentally, digitally or manually – and always passionately.”


This includes events such as the Tram-O-Rama! party on a tram, a comics seminar, a meeting for ILGCN – The International Lesbian & Gay Cultural Network, a screening of a documentary on the Swedish journalist Barbro ”Bang” Alving, a book swapping arranged by The Invisible Library, and a closing party with performances at the L-Word Club.



September 1st, 2008


For litt over en måned siden fikk den danske progressive nyhetsportalen sin egen queerredaksjon: QueerKraft.

Modkraft har i løpet av de siste årene blitt et viktig omdreiningspunkt for den danske venstrefløy – en nettside for politiske analyser, journalistiske intervensjoner og et samlingssted for pressemeldinger og annen relevant “public service”-informasjon som resten av det danske mediesirkus ikke plukker opp.

Det er derfor en stor glede at Modkraft nå har fått sin egen queerredaksjon – en etterlengtet og viktig plattform for “politikudviklende nyhedsformidling” på queer feltet. QueerKraft ønsker å være et sted “for artikler, analyser, debatter og informationer om og for den køns- og seksualpolitiske venstrefløj og andre, der vil orientere sig i og bidrage til, hvad der sker på den front.” Og noe slikt er det er behov for.


Foto: Tomka Weiss, fra QueerKraft

Allerede er det mye lesestoff på QueerKraft. Her finner man blant annet en introduksjon til “queer”-begrepet, reportasjer fra Copenhagen Queer Festival (her og her), en artikkel om Les Panthères Roses blokkade av Priden i Paris, en rapport fra en noe ukonvensjonell bryllupsfest i Jerusalem, og en analyse av diskusjonen rundt den nylig overståtte Priden i København.

En KLAM Pride i København

August 14th, 2008


På lørdag er det tid for den årlige paraden i forbindelse med Copenhagen Pride, og som vanlig er dette en anledning der queere grupperinger på venstrefløyen kommer med gode og viktige alternativer til Pridens ellers så mainstream’e profil.

På fredag arrangerer for eksempel Enhedslistens Queerudvalg sin tredje queercafé på Cafe under Konstruktion i Folkets Hus kl. 19.00. Denne gangen vil cafeen fungere som et planleggingsmøte og kreativ verksted for en adbusting/politisk intervensjon i årets Pride-parade. Som svar på paradens ellers så depolitiserte profil, ønsker ØQ velkommen til en kveld der man diskuterer politikk og hygger seg mens dem som ønsker kan lage bannere og annet materiale som kan intervenere i paraden og endre den til å bli den politiske demonstrasjonen den burde være. I disse tider der Københavns kommune så vel som bedrifter som Tivoli med “pink dollars” i øynene arbeider for å brande byen som “homovennlig”, er det viktig at noen tegner et mer reelt bilde av den virkeligheten mange møter i dette neoliberale samfunnet, med problemer som statsinstitusjonalisert rasisme, og en dramatisk økning av heterosexistisk vold.


På lørdag holder sammenrendet KLAM/TAM/SKAM nok en gang sitt antikapitalistiske alternativ til den offisielle Pride-festen. Lokalisert i Ørstedsparnen fra kl 14.00 under overskriften “Mod besættelsen av Palestina”, er dette stedet å oppholde seg hvis man er interessert i politiske diskusjoner, fest, sex og morro.

KLAM har nylig kommet med følgende pressemelding om arrangementet:

KLAM opfordrer til Pride-boykot og uddeler egne homopriser!

KLAM opfordrer til boykot af Copenhagen Pride-paraden, der løber af stablen på lørdag. KLAM, der består af sure bøsser, lesbiske, biseksuelle og transpersoner, tager afstand fra Pridens kommercielle ensretning.

“Priden er latterligt tandløs, hvilket sloganet “Vi fejrer, fordi vi kan” illustrerer alt for godt. Priden er intet andet end det kommercielle homomiljø, der fejrer sig selv og sin indtjening,” udtaler Selma Schmidt fra KLAM.

Selma Schmidt fortsætter:
“De politiske homo-organisationer uddeler lalleglade, og i bedste fald ligegyldige, homopriser, mens politiske partier som Venstre, de Konservative og Socialdemokraterne soler sig i showet. Partier, der ryddede Ungdomshuset, hetzer mod kvinder med tørklæde, og støtter en racistisk udlændingepolitik, der gør det næsten umuligt for personer på flugt at få asyl – herunder homoseksuelle, biseksuelle og transpersoner.”

“Det er masser af lort at tage fat på, og vi synes ikke, der er noget at fejre. Derfor tager vi traditionen op, og uddeler vores egne homo-priser i Ørstedsparken,” slutter Selma Schmidt.

KLAM uddeler følgende priser:

Årets Hate Crime-Pris: Lene Espersen
– Lene Espersen er nomineret af LBL til årets politiker. KLAM giver hende hate crime-prisen, for hendes egne hadforbrydelser: hendes aktive støtte til rydningen af Ungdomshuset, og for hendes racistiske terrorlove, der kriminaliserer opposition. Og for hendes ubrugelige forsøg med registrering af hate crimes på domstolsniveau – en gang sminke, der kun skjuler problemet frem for at løse det.

Årets Imperialistsvin: Søren Espersen
– Søren Espersen får prisen for hans nedladende og imperialistiske udtalelser om Grønland og grønlændere, for hans modstand mod Grønlands selvstyre og hans ønsker om at profitere på Grønlands undergrund. Samtidig er han den mest forbenede støtte til Israels imperialistiske og ødelæggende besættelse af Palæstinensiske områder.

Årets Heteronakke: Astrid Krag
– SF’s Astrid Krag får prisen for hendes jublende omfavnelse af Villy Søvndals højreskred og hendes inddragelse af homoseksualitet som argument i hendes konstante tale om “integrationsproblemer” i forhold til såvel “østarbejdere” (fordi de er katolikker) som muslimer. Vi vil sgu ikke integreres i hendes nationalistiske heterodanmark.

Noget er der dog at fejre – Årets Lækkerbukser: Basim og Laura
– Basim og Laura får prisen, fordi de er for lækre.

KLAM opfordrer lesbiske, biseksuelle, transpersoner og bøsser til at komme og hænge ud, drikke eller kneppe til den Palæstina-solidaritetsfestival, der afholdes i Ørstedparken samtidig med pride-paraden.

Oslo Queer Festival

August 13th, 2008


Oslo Queer Festival starts tomorrow, and keep going until Sunday. The festival recently released their program, including workshops, concerts, performances, and art shows, with guests from Europe and the US.


The festival opens tomorrow at 19.00 with the performance New Fashion Rock! by Anne Synnøve Skogstad and Guro Trøseid Gjerstadberget. This also functions as the opening of the festival’s art exhibition, including works by Asta Salvine Gulliksen, Ane Marte Dyvi, Birger Åseson Storås, Rima Qvale, Marit Grøntveit and Robert Robberstad. Later on in the evening tomorrow, the Italian zine Clit Rocket will launch their new issue with a party including among others a concert by The Vibrarians (US).


The is situated at Indigo, Brenneriveien 9, though the parties in the evenings will be held at The Villa. Tickets for the festival can be bought online or at Tiger record store, as well as at Indigo. See you there!

New issue of SQS is online

August 12th, 2008


The Finnish queer journal SQS – Journal of Queer Studies in Finland has just released a new issue entitled Queer Eurovision.

The two guest editors Mikko Tuhkanen & Annamari Vänskä have put together an ambitious issue taking on Eurovision Song Contest from several interesting perspectives. As Tuhkanen explains in his introduction “Queer Eurovision, post closet”:

“The essays […] take up the post-outing Eurovision Song Contest as an opportunity to think through such issues as the cohesion and generation of gay fandom [Brian Singleton, Karen Fricker & Elena Moreo]; the constitution and disruption of heteronormative address and audiences [Mari Pajala]; the oxymoronic status of the idea of ‘queer nationality’ [Peter Rehberg]; the national temporalities that are performed and critiqued on the Eurovision stage; camp as the primary critical tool for the analysis of ESC’s queerness [Peter Rehberg & Mikko Tuhkanen]; and the possibility of camp’s lesbian specificity [Annamari Vänskä].”

The articles – which are predominantly in English this time – give several new perspectives on this annual event, that people love (– to criticize). In addition to the articles on ESC, the issue also includes an introduction to Finnish media artist Anneli Nygren by the the art historian Harri Kalha. In his text “Anneli Nygren. An Appreciation” Kalha reads Nygren’s work through the writings of Roland Barthes, interrogating the “queer aura that hovers about” her work. A personal introduction to this unique “folk video artist”.

SQS has once again delivered a fascinating issue of Strictly Queer Stuff (to borrow Kalha’s suggested title) – read on!