Posts Tagged ‘review’

Debatt: Anmeldelser av feministisk teori og filosofi

Monday, December 8th, 2008

Filosofen Frode Nyengs kritiske anmeldelse i Morgenbladet 05.12.08 av den nyutgitte antologien Kjønnsteori har ført til debatt på nettforumet Underskog.no. Nyengs manglende interesse for kjønnsteori er et uttalt premiss for anmeldelsen og et av spørsmålene som kom opp i nettdebatten var “om ikke et minstemål av kjønnsteoretisk kunnskap være på plass før man setter i gang og anmelder en lærebok i kjønnsforskning”. Debatten har klare paralleller til diskusjonen som gikk tidligere i år på Underskog.no i kjølvannet av Tarjei Skirbekks anmeldelse på NRK av Birgitte Huitfeldt Midttuns da nylig utgitte intervjubok Kvinnereisen – Møter med feminismens tenkere. Trikster henter her opp igjen noen av poengene fra denne debatten for å sette fokus på hvorfor mediene tillater at anmeldelser av feministisk teori og filosofi holder et så lavt nivå.

kvinnereisen.jpg

Kommentar til Tarjei Skirbekk

av Audun Lindholm

Birgitte Huitfeldt Midttuns bok Kvinnereisen gir et lett tilgjengelig riss av mangfoldet av samtidige retninger innen akademisk feminisme, gjennom intervjuer med tenkere som Judith Butler, Luce Irigaray, Toril Moi, Julia Kristeva, Camille Paglia, Hélène Cixous, Gayatari C. Spivak og Martha Nussbaum. Boken behandler et internasjonalt synlig filosofisk felt med betydelig akademisk og politisk aktivitet de siste tiårene, noe NRKs fagbokkritiker Tarjei Skirbekk underslår når han anmelder boken: Fra hva som later til å være et olympisk utsiktspunkt feller Skirbekk vage dommer i øst og vest, med en rekke påstander om feminisme som later til å tiltro seg selv objektivitet tross sviktende argumentasjon.

Allerede introduksjonen av bokens forfatter varsler tekstens nedlatende tone: “Hennes innledning og introduksjonsdeler til den enkelte tenker, vitner om at Huitfeldt Midttun har hatt stor interesse for feltet før hun i voksen alder tok en formell akademisk grad ved Universitetet i Oslo.” Den virkelige overraskelsen kommer imidlertid i anmeldelsens siste avsnitt. Skirbekk gir her Simone de Beauvoir en rettmessig plass som historisk betydningsfull skikkelse – men underkjenner samtidig tradisjonen hun har hatt slik innflytelse over. Konklusjonen er oppsiktsvekkende: “[Midttuns bok] gir en grei innføring i dagens feministiske tenkning […]. Men en lesning av Det annet kjønn fra 1949 vil trolig gi bedre forutsetninger for personlig refleksjon og akademisk søken etter hva det vil si å være kvinne.”

Hvilken annet filosofisk diskurs vil en anmelder mene at det på denne måten er mulig å redusere til ett historisk verk? Ville man bli tatt alvorlig hvis man avsluttet en omtale av en bok om samtidig fransk filosofi ved heller å anbefale Sartre? Ville man med anstendigheten i behold kunne anmelde en samtidig innføringsbok i logikk ved å henvise leseren til en bok av Frege? Ville man beholdt jobben som kunstanmelder om man i en omtale av en bok med intervjuer med en vifte av dagens viktigste kunstkritikere gjespet frem en anbefaling av Gombrich?

Kort sagt: En anmeldelse av en lignende bok om et hvilket som helst tilsvarende felt, ville tatt for gitt at det aktuelle ordskiftet finnes og er det man har å forholde seg til. Man ville ikke feid det vekk til fordel for en anbefaling av én enkelt bok fra første halvdel av forrige århundre. En NRK-gjennomgang av den norske bokhøsten anno 2008, vil til sammenligning neppe konkludere med å henvise leserne til Hamsuns Paa gjengrodde stier (i likhet med Det annet kjønn utgitt i 1949).

Feministisk tankegods inntar i dag en selvfølgelig og markant plass både i akademia, litteraturen og den politiske debatten. Når man anmelder feministiske bøker i den norske rikskringkastingens kulturkanal, burde man ta for gitt at anmeldelsen inngår i en diskusjon som allerede eksisterer, og som man ikke trenger å legitimere eller introdusere før man begynner å ytre seg innenfor den. Skirbekk signaliserer derimot at feminisme er noe rart og eksternt og privat (merk formuleringen “vil trolig gi bedre forutsetninger for personlig refleksjon”), som ikke fortjener å behandles på lik linje med andre offentlige ordskifter. Midttuns prosjekt rekker så vidt å karakteriseres som “ambisiøst”, før det avskrives som “pompøst”: Anmelderen synes mer opptatt av banale rim enn av å bruke boken han har fått i hendene til å tenke.

Skirbekk fremstiller Midttuns bok som et innføringsverk stilet til en atomisert (kvinnelig) leserkrets, som er uvant med å tenke strukturelt, politisk, eller filosofisk, og som derfor må tilegne seg disse tenkerne gjennom personlige dannelseshistorier. En slik reaksjon er muligens forståelig når man ser på hvor stor plass private nykker og karriereakademisk skryt får i enkelte av intervjuene. Like fullt krever det kreativ eksegese å få noe meningsfullt ut av argumentet om at feministisk teori først og fremst er til for å fremme selvrealisering, og at det derfor ikke kan “si noe generelt” (som Skirbekk formulerer det, med en karakteristisk ubestemt vending). Og hva menes med påstanden om at “I dag knyttes ikke feministisk teori til historiske og sosiokulturelle strømninger som kvinnen er en del av”? Mer halvkvedet og misvisende enn dette blir neppe motstanden mot de lingvistisk-filosofiske strømningene innenfor samtidig feminisme – de Skirbekk med enda flere eksempler på depresiserende begrepsbruk kaller “den selvfokuserende lingvistisk[e] feminisme” og “et postmoderne selvrealiseringsprosjekt uten retning eller form”. Men paradoksalt nok har Skirbekk rett i én del av formuleringen: Feministisk teori angår ikke alene de historiske og sosiokulturelle strømninger som kvinner er en del av; den angår oss alle.

I innsirklingen av hva slags feminisme Skirbekk ønsker seg, får man ingen konsise meningsytringer, bare halvartikulerte utsagn av typen “å samle en individuell og allmenn tilnæring [sic] for slik å ta feministisk tenkning videre og ikke minst gjør den viktigere og mer tilgjengelig”. Man fornemmer at anmelderen forsøker å henspille på velkjente ståsteder i den pågående svenske debatten om queer-feminisme som konsumtilpasset livsstilsprosjekt, som visstnok skal være uforenelig med den tidligere kvinnebevegelsens mål om organisering, felles krav og likelønn (mer her og her). De mange kompliserte forholdene mellom teori, livspraksis, aktivisme og politikk kunne vært diskutert i forlengelsen av dette, men Skirbekks omtrentlig formulerte innsigelser hjelper oss neppe på vei, og henviser heller ikke til de eksisterende debattene.

En anmelder i NRK P2 har ikke som oppgave å presentere et crash course i feminisme som munner ut i en anbefaling av Det annet kjønn, når han skal levere en kritikk av en bok som Huitfeld Midttuns. I Skandinavia kan man lese om feminisme i avisene hver dag (også høyrekreftene er blitt kompromissløse feminister på sine gamle, anti-islamistiske dager), og de få prosentene av Norges befolkning som lytter til P2, kjenner til de Beauvoir fra før. De fortjener skarpere anmeldelser enn dette, fra anmeldere med en målsetning om å bidra til den aktuelle diskusjonen, ikke bare referere den diffust – for å konkludere med å forlate den.

New issue of SQS is online

Tuesday, August 12th, 2008

flyer.jpg

The Finnish queer journal SQS – Journal of Queer Studies in Finland has just released a new issue entitled Queer Eurovision.

The two guest editors Mikko Tuhkanen & Annamari Vänskä have put together an ambitious issue taking on Eurovision Song Contest from several interesting perspectives. As Tuhkanen explains in his introduction “Queer Eurovision, post closet”:

“The essays […] take up the post-outing Eurovision Song Contest as an opportunity to think through such issues as the cohesion and generation of gay fandom [Brian Singleton, Karen Fricker & Elena Moreo]; the constitution and disruption of heteronormative address and audiences [Mari Pajala]; the oxymoronic status of the idea of ‘queer nationality’ [Peter Rehberg]; the national temporalities that are performed and critiqued on the Eurovision stage; camp as the primary critical tool for the analysis of ESC’s queerness [Peter Rehberg & Mikko Tuhkanen]; and the possibility of camp’s lesbian specificity [Annamari Vänskä].”

The articles – which are predominantly in English this time – give several new perspectives on this annual event, that people love (– to criticize). In addition to the articles on ESC, the issue also includes an introduction to Finnish media artist Anneli Nygren by the the art historian Harri Kalha. In his text “Anneli Nygren. An Appreciation” Kalha reads Nygren’s work through the writings of Roland Barthes, interrogating the “queer aura that hovers about” her work. A personal introduction to this unique “folk video artist”.

SQS has once again delivered a fascinating issue of Strictly Queer Stuff (to borrow Kalha’s suggested title) – read on!

Pingviner og dukkesex i Tidskrift för genusvetenskap

Sunday, April 13th, 2008

tidskrift-for-genusvetenskap_lite.jpg

“Docksex och pingvinkärlek – Att göra det icke-mänskliga queer” er tittelen på Judith Halberstams artikkel i det meget gode nummeret av Tidskrift för genusvetenskap (nr. 4, 2007) som jeg nylig fikk i hendene. Teksten er basert på en forelesning Halberstam holdt på Malmö högskola i mai 2007, og er en del av bokprosjektet Dude, Where’s My Theory? som hun forteller om i intervjuet “The Eccentric Archive” i Trikster #1.

I artikkelen argumenterer Halberstam for hvordan det finnes alterantiver til forståelsen av det mannlige og kvinnelige, maskuline og feminine, familie og individualitet i populærkulturen. I skrekkfilmer og animasjonsfilmer finner Halberstam nemlig et rikt arkiv for å utvikle alternativ forståelser av kroppsliggjøring, reproduksjon og ikke-reproduksjon. I “Docksex och pingvinkärlek” foretar Halberstam blandt annet en kritisk lesning av “dokumentarfilmen” Pingvinenes marsj – som skildrer de antarktiske keiserpingvinenes livssyklus som en fortelling om menneskelig kjærlighet, familie og reproduksjon – og en interessant analyse av de transbiologiske øyeblikkene i animasjonsskrekkfilmen Seeds of Chucky, som bringer på banen mildt sagt alternative forståelser menneskelighet og reproduksjon. Dette er spennende lesning, og jeg håper Halberstam publiserer boken sin snart.

bilde-2.png

Nummeret av Tidskrift för genusvetenskap inneholder også en tekst om samkjønnet partnervold av Carin Holmberg og Ulrica Stjernqvist, og en interessant tekst med den skarpe tittelen “Varför måste Butler vara så jävla akademisk?” av Anne-Charlotte Ek, som diskuterer feministisk kunnskapsteori og det akademiske undervisningsrom, med utgangspunkt i hennes erfaringer med å forelese over blant annet Judith Butlers tekster.

Det er også verd å nevne bokanmeldelsene i nummeret, der blant annet Sara Edenheim retter skarp kritikk mot oversettelsen av Judith Butlers Genus ogjort – kropp, begär och möjlig existens som utkom på Norstedts Akademiska Förlag i 2006. Boken er oversatt av Karin Lindeqvist med en innledning av Tiina Rosenberg, og Edenheim kommer med kritiske kommentarer til begge deler: i oversettelsen har det blitt skapt forvirringer og teoretiske forskyvninger i forhold til orginalteksten, mener hun, og Rosenbergs innledende beskrivelse av Butlers forhold til psykoanalysen, forvrenges i møte med Rosenbergs anti-psykoanalytiske kjønnsrolleteori. Skarp kritikk, som det kunne være interessant å få svar på fra de involverte parter.

Det Malmö-baserte Tidskrift för genusvetenskap har også nylig utgitt et nytt nummer om Velfärdstaten (Nr. 1, 2008), med tekster av blandt andre Liz Fekete, Malin Rönnblom, Paulina de los Reyes og Åsa Lundqvist.

Trikster i pressen II

Thursday, March 6th, 2008

Susanne Christensen anmelder Trikster #1 i norske Klassekampen 1. mars og skriver blant annet følgende fine ord:

“En av Triksters intensjoner er å forstyrre den heteronormative orden. Ved første blikk på nettsida blir det tydelig at det i hvert fall ikke har lyktes dem å forstyrre leseakten – for Trikster har en så behagelig fremtoning at det går an å lese rub og stubb direkte på skjermen.

Begynnelsen lover godt. Her bygges det fabelaktige, snodige broer mellom teori og praksis, mellom akademia, populærkultur og politisk aktivisme, og ikke minst mellom flere språk: norsk, svensk, dansk, engelsk.”

Trikster i pressen

Friday, February 22nd, 2008

Jenny Högström anmelder Trikster #1 i Helsingborgs Dagblad, og skriver blant annet følgende:

” … det blir omedelbart klart att Trikster fyller ett tomrum, såväl språkligt (här finns texter på svenska, danska, norska och engelska), stilistiskt, teoretiskt som rent teknologiskt … för den som vill läsa välskrivna och intressanta – och problematiserande – texter i ämnet och som kanske fått dåligt samvete av olästa papperstidskrifter, finns här inte längre några svepskäl för att låta bli.”

Ellers kan man lese intervjuer med Triksters redaktører i På Høyden, Blikk, Gaysir og Studvest.